Stavs forstokkelse
Ny kognitiv forskning viser at hjernen hos de høytbegavete oppviser de
relevante stimulimønstre over et halvt sekund etter at forsøkspersonene har
respondert overfor en sensorisk pirring. Dette gir ny næring til Cabanis gamle
tese om at det er samsvar mellom tenkningens vesen og den måten magen utfører
fordøyelsen på, slik at tankene - oppfattet som sakssvarende tilskyndelser og
reaktive handlinger - inngår i en fornemmelsenes kjemi der allting «kommer
bakpå» respondentene, og det uansett om de - på godt norsk - «tenker med ræva»,
eller ei.
Vel så viktig blir å innse at vi nå er nødt til å relatere munndiareen hos det
typiske «talking head» til hva vi før har visst om åndelig forstoppelse: denne
er bare litt mindre løssluppen hos geniet enn hos idioten, hvilket er en
sannhet filosofer og syrehuer til alle tider har visst å forholde seg
strategisk til: at enhver pregnant innsikt er uløselig forbundet med kvalme.
For disse er en brekning langt å foretrekke fremfor en sildrende diare,
fragmentets metodikk alltid det mest lakserende.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 11/08-95, kl. 12.44
redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.