[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Stavs forstokkelse

Ny kognitiv forskning viser at hjernen hos de høytbegavete oppviser de relevante stimulimønstre over et halvt sekund etter at forsøkspersonene har respondert overfor en sensorisk pirring. Dette gir ny næring til Cabanis gamle tese om at det er samsvar mellom tenkningens vesen og den måten magen utfører fordøyelsen på, slik at tankene - oppfattet som sakssvarende tilskyndelser og reaktive handlinger - inngår i en fornemmelsenes kjemi der allting «kommer bakpå» respondentene, og det uansett om de - på godt norsk - «tenker med ræva», eller ei.

Vel så viktig blir å innse at vi nå er nødt til å relatere munndiareen hos det typiske «talking head» til hva vi før har visst om åndelig forstoppelse: denne er bare litt mindre løssluppen hos geniet enn hos idioten, hvilket er en sannhet filosofer og syrehuer til alle tider har visst å forholde seg strategisk til: at enhver pregnant innsikt er uløselig forbundet med kvalme. For disse er en brekning langt å foretrekke fremfor en sildrende diare, fragmentets metodikk alltid det mest lakserende.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 11/08-95, kl. 12.44 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.