God dag?

Vi blir forskjellige på en mer og mer lik måte, sier sosialantropolog Hallvard Vike som studerer lokalpolitikk i Norge.

- Er det en god dag?

- Ja, det er en fin dag.

- Hva engasjerer deg mest?

-  vise hvor spennende det hjemlige er.

- Hva?

-  vise hvor stor sosial og kulturell variasjon det er. Det er fascinerende å sette seg inn i forskjellige folks erfaringer.

- Hvordan kommer forskjellene til uttrykk?

- For eksempel i lokalpolitikk - hvordan folk forstår konflikter, hvordan enighet oppstår blant folk med svært forskjellig bakgrunn.

- Finnes det likhetstrekk mellom for eksempel høvdinger i Ny Guinea og lokalpolitikere i Norge?

- Det er mange likhetstrekk i måten å oppnå posisjon og autoritet i samfunn. Det er nødvendig med slektsnettverk og politiske disipler. Politisk tillit er relativt flyktig. Et tillegg her i Norge er at det er flere ideologier å forholde seg til. I stammesamfunn er det viktigere med ulike tilknytninger til høyrere makter og ressurser. I Ny-Guinea kan for eksempel store penisfutteraler og fjærprydete klesdrakter gi autoritet.

Her får man autoritet gjennom å finne uttrykk som kan symbolisere kunnskap, evnen til å uttrykke seg og begeistre, evnen til å kontrollere et byråkrati - late som det ikke finnes barrierer for ens egne handlingsmuligheter.

- Hva synes du om Henry Choice-reklamen med atombombe og over atombomben står det Make a better choice med A-en formet som Eiffeltårnet?

- I et kort perspektiv kan det være en tankevekker og spre et budskap. På lang sikt - henger det sammen med moderne vestlig grunnproblem. De fleste sammenhenger er infiltrert av pengemedier. Det er knapt mulig å opprettholde en verdi hvis den ikke anerkjent å «tjene mer-motivet». Dette motivet stenger muligheten for helhetlig samfunnsanalyse. Det var enklere å engasjere seg på 60-70 fordi fundamentet var bygget på samfunnsanalyse og det fantes alternativ til den bestående samfunnsordningen. Arbeiderpartiet idag har lite potensiale til endring, enda det er klarere enn noen gang at samfunnsendringer er nødvendig. Det er ikke lenger mulig med enighet om samfunnsendringer. Jeg er bekymret for sammenblandingen av kommersialitet og politikk, kommersialitet og estetikk. Jeg tror det forkrøpler menneskelig kommunikasjon fordi det gode blir identisk med det lønnsomme.

- I hvilken grad er menneskene flokkdyr?

-  mane folk til å drive politisk arbeid og skape internasjonal solidaritet handler om innlevelse i den store fortellingen - vi mangler en samlende versjon, slik som fortellingen om imperialismen på 60 og 70-tallet. Det som jeg synes er mest interessant nå er den økende individualismen - vi utvikler oss forskjellig på mer og mer lik måte. Vi oppfatter oss ikke som del av et felleskap, mer som nomader - og identifikasjonsgjenstandene er stadig i forandring.

- Motebildet tilbyr ikke bare klær, men livsstilsidealer og personlighetstyper?

- Et eksempel er hvordan Morten Harket kjøper luksusbil som er miljøvennlig, et litt mer sofistikert valg av luksusartikler. Livsstil er enormt viktig. Bildet vi lever etter. Ens egen status kommer gjennom evnen til å vinne i forskjellige konkurranser. Innenfor en politisk karriere er det profileringen som gir status - ikke nødvendigvis et brennede engasjement. Denne endringen har skjedd veldig raskt. Jeg har vært i forskjellige lokalsamfunn. Eldre folk som driver politikk med helt andre grunner enn karriere og forfengelighet fremstår nesten som arkaiske. Folk følger det stadige kravet de er underlagt - å bli noe annet enn det man er.  hele tiden forvalte et selvbilde for omverdenen. Mulighetene til å realisere karrieremål og drømmer blir stadig større, men fallet er desto dypere. Dette skaper et allment ubehag.

- Og frykt?

- Dette ubehaget kan bli sykelig på grunn av frykten for å falle igjen eller for ikke å strekke til. Se bare på hvor mange som er involvert i karriere-omstillinger og kompetanseorganisering av bedrifter. Risiko er bygd inn i selve sentralstrukturen. Flomkatastrofen forteller oss det samme. Det er tilfeldig hvilket hus langs Glomma som blir utsatt neste gang. Det er kanskje å trekke det litt langt, men denne katastrofen er også et produkt av det menneskelige effektivitetsprosjektet.

Tiril Bryn

BT: Hallvard Vike.

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 11/08-95, kl. 12.45 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.