Jelena Bonner:

- Vesten taust vitne til russiske overgrep

- Vi har nå solid dokumentasjon på at brutale overgrep utvises mot befolkningen i Tsjetsjenia. Likevel reagerer ikke verden overfor Russland. Hvorfor? Dette spørsmålet stiller menneskerettighetsforkjemperen Jelena Bonner i samtale med Morgenbladet.

AV CHRISTER GILJE

Til tross for en angivelig fredsavtale, fortsetter de russiske overgrepene mot tsjetsjenske soldater og sivilbefolkning. Meldinger om krigsfanger plassert i de rene konsentrasjonsleire, der de mishandles og tortureres, sivile som arresteres i sine hjem og tortureres av fulle soldater, dokumenteres nå av flere russiske menneskerettighetsorganisasjoner og av Amnesty International. Noen slippes fri, men andre sendes som krigsfanger til Russland - selv om de fleste faktisk ikke har deltatt i krigen. Det rapporteres også om tilfeller der unge gutter bortføres og slippes levende ut fra helikoptre i fjellene der ingen finner dem, slik at de ikke skal kunne bli utkalt i hæren. Jelena Bonner bruker nå sin tid på å konfrontere vestlige myndigheter med disse forhold. Likevel er det ingen som foretar seg noe overfor den russiske stat.

Ingen reaksjoner fra Vesten

- Jeg har selv vært tilstede ved konferanser i Europa og i to møter med den amerikanske kongressen, forteller Bonner. Jeg vet at vestlige myndigheter er informert om russernes brutale krigføring, men ingen foretar seg noe. Hvorfor er det ikke iverksatt sanksjoner? Spør den norske regjering hvorfor de ikke gjør noe.

Samtidig som Vesten forholder seg taus overfor Russland, er det et spinkelt engasjement i den russiske befolkningen. Det skyldes trolig at nyheter fra området sensureres, og det som slipper igjennom har liten gjennomslagskraft.

- Det russiske folk har nok med sine egne problemer. De orker ikke lenger å engasjere seg i tsjetsjenernes sak, forklarer Bonner. Samtidig kommer det en lang rekke akutte meldinger fra det tidligere Jugoslavia, og de ledere som ønsker å løse konflikten i Tsjetsjenia ved hjelp av vold kan i verste fall utnytte situasjonen. Mens verdens øyne nå er rettet mot krigen på Balkan, er det fritt frem for Russland hvis de vil bryte fredsavtalen som ble inngått i forrige uke og starte nye krigshandlinger og overgrep.

Fredsavtalen brytes?

Det kan også se ut som den angivelige fredsavtalen nå henger i en tynn tråd. Boris Jeltsin er tilbake etter sitt sykefravær, og har allerede rukket å holde en tale i russisk fjernsyn der han underkjenner svært mange av punktene i den avtalen statsminister Tsjernomyrdin var med å forhandle frem.

- Alt man oppnådde ved forhandlingsbordet i Grosnyj, er nå i det blå, sier en oppgitt Bonner. - En av forutsetningene for den foreløpige avtalen, var at en mer omfattende politisk avtale skulle forhandles frem senere på høsten - etter at det tsjetsjenske folk har stemt om fortsatt tilhørighet til den russiske føderasjonen. Denne folkeavstemmingen skulle avholdes snarest, aller helst allerede i oktober. Nå gir ikke Jeltsin noen garanti for at denne vil bli avholdt i år i det hele tatt. Uten en politisk avtale kan freden være svært usikker. Jeg er også redd for hva som vil skje med opprørerne som sto bak gisseldramaet i Budjonnovsk i juni, fortsetter Bonner. Noen hevder at dette var en terroraksjon, og at Sjamil Basajev og hans menn burde straffes med hard hånd. Selv er jeg selvsagt motstander av terroraksjoner, men dette var ikke snakk om terrorisme. Det opprørerne gjorde var en naturlig del av krigen, derfor tar jeg ikke avstand fra deres handlinger. Det er forferderlig når Jeltsin nå lover at Basajev skal fanges og straffes, utbryter en engasjert Bonner til Morgenbladet.

Russland uten konstitusjonsdomstol?

- Opprinnelig ble Sjamil Basajev og hans menn lovet fritt leide, noe som også var en betingelse for at de skulle forlate sykehuset og slippe fri gislene. Nå virker det som om Jeltsin vil bryte dette løftet, og det kan bety nok en trussel mot den skjøre fredsavtalen. Menneskerettighetsforkjemperen tar en kort pause før hun forsetter:

- Basajev er blitt en folkehelt i Tsjetsjenia, og ved siden av president Dsjokhar Dudajev er det sannsynligvis han som har bredest støtte i befolkningen. Han har tidligere truet med å ta til våpen igjen dersom de tsjetsjenske forhandlerne ikke får igjennom at Tsjetsjenia skal være en selvstendig stat. Dersom Basajev nå føler seg truet, kan det være dråpen som får ham til å sette igang nye kamper mot russerne. Da er det ikke sikkert at Dudajev klarer å holde igjen de tsjetsjenske soldatene, og våpenhvilen vil falle fra hverandre, spår Jelena Bonner.

- Det fulle og hele ansvar for denne krigen ligger hos russiske myndigheter, mener Bonner. - Selvsagt kan de russiske soldatene kritiseres for sin råskap, men slikt vil alltid forekomme i en krig som er preget av dårlig ledelse og uklare linjer. Det finnes ikke noe som kan kalles human krigføring. Men soldatene kan ikke stilles til ansvar, det er myndighetene som har gitt ordren. Likevel forsøker de å unndra seg dette ansvaret. Konstitusjonsdomstolen kom nylig frem til at Jeltsins ordre om intervenering i desember ifjor ikke stred mot den russiske konstitusjonen. Etter å ha hørt dette kan jeg ikke si annet enn at Russland ikke har noen konstitusjonsdomstol, men kun et organ som til enhver tid forsvarer makten. Og hvordan kan de sitte og diskutere ordlyden i Jeltsins dekret, når de ser hva ordrene hans har ført til, spør hun oppgitt.

Jeltsins sjarmoffensiv

- Det virker innlysende at Boris Jeltsin nå forsøker å overbevise verden om at han ikke har gjort noe galt i å intervenere Tsjetsjenia. Og ved å invitere kroatiske og serbiske ledere til Moskva for å gjennomføre forhandlinger med ham selv som mekler, forsøker han å fremstå som en fredens mann. Dette er trolig ren taktikk, og målet er å dysse ned de overgrep som har skjedd og fortsatt foregår mot det tsjetsjenske folk.

Jelena Bonner er redd for at Jeltsins taktikk vil komme til å fungere.

- Det verste er at Vesten fortsetter å støtte Russland økonomisk. Det siste året har Russland fått nærmere 6 milliarder dollar i støtte for å bygge opp landet. Dette beløpet er identisk med det krigen i Tsjetsjenia hittil har kostet.

Jelena Bonner er svært usikker på hva som vil skje videre i konflikten med Tsjetsjenia, og for den saks skyld med demokratiseringsprosessen i Russland. Men etter et langt liv som menneskerettsforkjemper, har hun sluttet å ha illusjoner.

- Jeg vet ikke hva som vil skje nå. I dagens turbulente Russland er det umulig å si noe om fremtiden. Det eneste jeg vet, er at den sterkeste alltid får rett, avslutter Jelena Bonner.


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]