![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
En upublisert rapport fra en humanitær stiftelse advarer mot mangelfull oversikt over flyktningebarn og deres psykologiske problemer.
I den oversikten MARK nå holder på med, kommer spesielt UDIs avdelinger på Østlandet og Sørlandet dårlig ut. Disse regionkontorene henviste MARK til Statistisk Sentralbyrå, dersom stiftelsen ønsket å få vite i hvilke kommuner barna på asylmottakene hadde blitt plassert. Førstekonsulent Kåre Vassenden ved Statistisk Sentralbyrås avdeling for befolknings- og utdanningsstatistikk understreker imidlertid at de ikke har slike opplysninger.
- Vi har ingen som helst tall på dette området. UDI må selv ta ansvaret for å holde oversikten over disse barna, sier Vassenden.
Stiftelsen MARK jobber med integrering av flyktningebarn i Hordaland. Spesielt stor vekt legges det på den psykologiske oppfølgingen av barna. Hensikten med forespørselen til UDIs regionkontorer var å finne ut i hvilke kommuner de kunne utvide sitt arbeide sammen med andre organisasjoner. UDIs manglende på oversikt over hvilke kommuner flyktningebarna er utplassert i, hvilke land de kommer fra og hvilken alder har, vanskeliggjør imidlertid dette arbeidet.
- Dagens norske flyktningepolitikk preges ofte av ansvarsfraskrivelse. I praksis blir flyktningebarna ofte ping-pong-baller i systemet, der de sjelden får den oppfølging de trenger, sier Rudi Bakken, informasjonsansvarlig i MARK.
I dag lever 2100 personer på asylmottak, hvorav omtrent 40 prosent er mindreårige. Ifølge UDIs offisielle statistikk har 69 enslige flyktningebarn forsvunnet fra mottakene siden 1990. Rudi Bakken anslår imidlertid at disse tallene til å være langt høyere. Etter det MARK kjenner til, er det spesielt i flyttingen mellom mottaket og bostedet i kommunene at mange forsvinner. Det er i denne overgangsfasen stiftelsen mener mange flyktningebarn ikke dekkes av statistikken. Dersom også flyktninger over 18 år tas med, anslår den humanitære stiftelsen antallet bortkomne flyktninger i Norge til langt over ett tusen de siste fem årene.
- En del av disse har nok bevisst kommet seg unna, av frykt for å bli sendt tilbake til hjemlandet. Men samtidig er vi svært bekymret for at endel mindreårige ikke har forsvunnet frivillig. Etter det vi kjenner til, har både kidnapping og andre overgrep forekommet.
Han legger spesiell vekt på de traumer flyktningebarna har fra hjemlandet, og hvilke problemer dette skaper for dem psykisk i når omgivelsene ikke er stabile. Det er ikke obligatorisk med psykologisk hjelp for barn fra krigsherjede områder. MARK regner med at mindre enn 10 prosent får den behandling de har behov for. Også dette problemet mener stiftelsen skyldes mangelfull kartlegging fra norske myndigheters side. Derfor foreslår MARK tre tiltak som kan forbedre flyktningebarnas situasjon i Norge i dag.
- For det første må det komme en omfattende og individuell registrering av de ulike barns traumer og behov for behandling. Dette registret må også kunne brukes etter at barna er bosatt i kommunene. Antagelig må dette gjøres som et samarbeidsprosjekt mellom UDI, kommunene og Barne- og familiedepartementet. Fra vårt arbeid her i Hordaland ser vi konkrete resultater av hvor viktig det er med en slik oppfølging, sier Bakken.
I tillegg ønsker MARK å få klarhet i hvor mange flyktninger som er forsvunnet, og da spesielt barn, det finnes i landet.
- For å få til det, tror vi at amnesti er løsningen. Ved å gi amnesti til alle forsvunnede, og be dem melde seg uten risiko, kan vi få klarhet i hvor mange det finnes. Da vil vi muligens også få vite hva som har skjedd med de barna som har forsvunnet ufrivillig. Dette vil utvilsomt være til det beste for alle parter, både for flyktningene og norske myndigheter.
Det er da også en mer bevisst og helhetlig linje MARK nå etterlyser fra myndighetenes side. Spesielt Barne- og familiedepartementet (BFD) mener de nå skal komme på banen i debatten rundt flyktningebarnas skjebne.
- Barne- og familiedepartement skal arbeide for alle barn i landet, også flyktningebarna. Likevel henviser BFD konsekvent til Justisdepartementet på alle våre forespørsler. Det virker som om de ikke er klar over at den internasjonale Barnekonvensjonen på flere områder overfor flyktningebarna, avslutter Rudi Bakken i MARK.
- Tallene over mindreårige flyktningebarn som har forsvunnet fra mottakene er svært grundige. Det tidligere tallet på 142 enslige barn som har forsvunnet de siste fem årene, viser seg nå å være på 69. Vi har ingen grunn til å tro at tallene er høyere enn dette.
- Vi er ellers enige med MARK i at arbeidet med flyktningebarnas psykososiale problemer kunne vært bedre. Vi ønsker oss også kartlegging av problemet, og selv om dette ikke er gjennomført ennå, har dette fått økt fokus hos oss den siste tiden.
Oslo kommune reagerer
Etter at Morgenbladet sist uke opp den manglende reaksjonen på Sarajevos ordfører Tarik Kupusovic' nødhjelpsrop 3. juli, ble saken tatt opp i byrådet i Oslo tirsdag. Det ble vedtatt å overføre 200.000 kroner til aksjonen Bosnia Brenner og kontonummer 80 samme dag.
Mandag tok byrådet kontakt med Utenriksdepartementet (UD) for å bli orientert om situasjonen i Sarajevo. Det ble senere besluttet å ikke gi hjelp spesifikt til Sarajevo, men til Bosnia generelt. Byrådet regner tirsdagens vedtak som et generelt svar på tidligere henvendelser fra Sarajevo, deriblant ett fra 19. mai, som det tidligere ikke er svart på.
- Bosnia Brenner er virkelig en flott aksjon, sier Terje Grytbakk, politisk sekretær ved ordførerens kontor.
- Det er med stor glede vi nå kan bidra med 200.000 kroner. Vi ønsker virkelig at alle andre byer i Norge følger opp vårt gode eksempel, smiler en entusiastisk Grytbakk.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]