Avmektig forakt

Morgenbladets annenleder den 4. august omtaler et oppslag om at ordfører

Sæbønes ikke gidder å prioritere et svar på Sarajevos borgermester

Kupusovic' bønn om matvarehjelp. Lederkommentaren avsluttes med en

høytidelig erklæring om at «vi» ikke kan tillate «avmakten» å ta «bolig i

Oslo bys rådhus». Istedenfor bare å smile av den velmente oppfordringen, vil

jeg spørre: hvordan har Morgenbladet fått det for seg at det er fare for å

oppstå «avmakt» i Oslo Rådhus? Er det varmen eller vanegjengeriet?

Det får være måte på journalistisk dannelse! Den dagen norske politikere

fremstår som avmektige i etiske spørsmål bør gjøres til nasjonal høytidsdag.

Det ville jo kunne betydd at de hadde strevet med å finne en god (moralsk

akseptabel) løsning i et spørsmål.

Den ene uken er det Faremo, den neste Gerhardsen; kommunikasjon er ikke

deres sterke side. Stoltenberg er i vinden hele tiden, han arbeider med å

skape fred, sies det; og ingen hevder det med mer ettertrykk enn norske

journalister. Fru Brundtland har visstnok slanket seg siden jul, og

forsvarsminister Kosmo «fraråder» å sende norske stridende soldater til

Bosnia. Fru Berget truer med å innskrenke stemmeretten vår ytterligere om vi

ikke værsågod stemmer flere kvinner inn i kommunestyrene. Dette er et halvt

dusin norske politikere som ikke har en eneste bekymring i verden. Aller

minst bekymrer de seg om hva velgerne måtte mene.

Dessverre, Morgenbladet, dere er nok for tafatte. Oslo Rådhus trues ikke av

avmakt, dertil kjenner vi nå fru Sæbønes godt nok. Dessuten kjenner vi

hennes venner og kolleger. Vi kan beskylde dem for mye, men avmakt blir for

søkt.

Våre politikere mangler ikke handlekraft. De kan organisere sykkelturer på

kort varsel; storme hjemmet til syke pakistanere hvilken som helst natt; gi

ventelistegarantier så lett som ingenting; arbeide med «jobb nr. 1» i tiår

etter tiår; osv., osv. Våre politikere vet hva de vil. Det gjør nok også

våre profesjonelle journalister; deres veloverveide forsiktighet kan vel

ikke skyldes politikernes avmektighet?

Har Morgenbladet virkelig en konkret oppskrift på hvordan Sæbønes'

prioriteringer kan forandres? Eller er «vi» henvist til avmektig forakt?


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]