Naivt om feminisme

WENCKE MüHLEISEN

Mest av alt undrer det meg hvordan det er oppstått et klima der det anses å være dogmatisk å forholde seg kritisk til menns nedsettende retorikk om det kvinneliges vesen og det å innta et kjønnskritisk perspektiv, mens det er politisk korrekt å ha en fordomsfull og intellektuelt naiv oppfatning av feministisk engasjement.

Derfor vil det være opplysende å klargjøre min posisjon med tanke på de nærmeste paranoide proseksjoner og tilskrivelse av holdninger som mitt «feministiske engasjement» har avstedkommet hos skribentene. Jeg forholder meg kritisk til genrelle beskrivelser av hva det «kvinnelige» er, grunnet en erkjennelse de fleste innen nyere feministisk- eller annen kritisk tenkning deler; at vår oppfatning av kjønn er en kulturell, språklig konstruksjon, slik også «rase» eller «nasjonalitet» er det, med ytterst reelle konsekvenser. Derfor blir det absurd når Langeland overfører sin forestilling av en massiv forherligelse av det kvinnelige på mine holdninger. Mitt poeng er nettopp at tilskrivelse av positive eller negative egenskaper som et essensialistisk innhold til enten det kvinnelige eller mannlige kjønn, virker like fundamentalistisk og undertrykkende som å tilskrive de «fargete» alle edle egenskaper og de «hvite» de usle - eller omvendt. At fraksjoner i kvinnebevegelsen har kjørt seg fast i en offerposisjon eller tilskriver kvinnen alle gode egenskaper og mannen alle onde er naivt og kritikkverdig, om enn historisk forståelig. Jeg kjenner imidlertid ikke til noen dominerende grupper av denne art i dag hverken i det poitiske eller intellektuelle miljø - kan hende slike holdninger dukker opp i ukebladenes og Dagbladets spalter, slik Langeland hevder.

Så jeg kan trøste ham med at jeg ingenlunde har tenkt å henge meg på hans konkurranse om hvilket kjønn som er det bedre mennesket. Jeg tror nettopp at slike påstander han kommer med - som at kvinner som er regel er mer moralistiske eller har vanskelig for språklig å artikulere sine erfaringer - bidrar til dogmatisme. Jeg er hjertens enig med Langeland i at kvinner bør velge individuelle livsstrategier, og ikke «automatisk» velge omsorgsyrker. Han påpeker også at norske kvinner ikke har så høy utdanning. Dette bildet er imidlertid i rask endring. Kvinner er nå i flertall på de aller fleste institutter på universiteter og høyskoler. Jeg antar at neppe alle eter endt akademisk utdanning velger å arbeide med eldrepleie og i barnehager.

Enda mer vrient er det - uansett inderligheten i engasjementet - å forstå nødvendigheten av Arne Stavs diskusjonsknep i sitt leserbrev, der han beskylder meg for forvridde sitatgjengivelser. Ved å gå til kildene, vil det lett kunne påvises at sitatene jeg har hentet fra Morgenbladet i min kommentar er korrekte, og viser til den trenden jeg kommenterer.

Og til «Tiril (Bryn) (som) er 22 år og …. ikke undertrykt av patriarkatet.» At noen unge, intellektuelle menn føler seg «livstrette», er neppe en reaksjon på mannsforakt, slik hun hevder, eller uttrykk for en kritisk posisjon i europeisk åndsliv, slik Langeland gir uttrykk for. Det er snarere uttrykk for en ytterst provinsiell og forfengelig holdning.

Morgenbladets evne til å provosere setter jeg stor pris på - om det gjøres på en intelligent og underholdende måte. Men jeg er kritisk til politisk korrekte trender uansett hvilke miljøer de oppstår i: Denne gang i Morgenbladets tendens til generelle, nedsettende beskrivelser av det kvinneliges vesen, eller den Se og Hør-aktige påstand at feministisk engasjement innebærer å se på alle menn som horekunder eller voldtektsmenn.

At du Tiril ikke føler deg undertrykket av patriarkatet, er utmerket. Det gjør ikke jeg heller. Men du vet, det er godtroende å gå ut fra at selv om ikke vi to føler oss personlig undertrykket, og fører våre elegante kvinneliv, så er kjønn likevel et produktivt betydningssystem som har konsekvenser for de fleste…

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 11/08-95, kl. 12.44 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.