Hovinbekken:

Et gedigent løft

Hva skal til for å gi Gamlebyen i Oslo egenart og samhold utover det den allerede har? Hovinbekken - kjært vann med mange navn - skal forhåpentligvis gjenåpnes ved Jordal.

AV TONE HANSEN

Gruppen «Stein og Vann A/S» har visjoner som går langt utover den fysiske parken og tilstøtende områder. En presentasjon av prosjektet kan nå betraktes i Kampen verksted.

Modellen over parken presenterer et gedigent løft hvor mange behov skal ivaretas og områdets historikk blir tatt i betraktning. Det er først og fremst som park og i det mest intime samarbeid mellom kunstnere og arkitekt prosjektet er spennende.

Skulpturpark

Hovinbekken, Nonnebekken, Klosterbekken eller Hasla, kjært vann med mange navn. På 1600 tallet en foss som drev belgen til et kanonstøperi, i 1920 lagt i rør. Parken langs botsfengselets murer har en broket historie:

Fra å være et privat satsingsområde for å høyne standard og prisnivå rundt 1880-90, hvor en park i fri romantisk stil ble anlagt, til raskt forfall grunnet lite attraktivt bolig- og investeringsområde.

Nå skal bekken forhåpentligvis gjenåpnes ved Jordal, og sammen med restene av den gamle parken, danne grunnen for et storstilt prosjekt kalt «Hovinbekken skulpturpark». Det er et resultat av et lokalt initiativ fra Gamlebyen beboerforening, Bydel Gamle Oslo, skulptørene Bård Breivik og Kristian Blystad samt landskapsarkitekt Thormod Sikkeland. Budsjettert med 80 millioner og full kunstnerisk kontroll. Anlegget er tenkt som en hoved-attraksjon i det sammenhengende parkdraget fra Jordal til Grønland. Bekken skal renne over Klosterenga, ned forbi Botsfengselet gjennom et system av renner og skulpturellt utformede steinelementer i kanaler, kar, vanntrapper og basseng. Vannet skal gjennom disse fantasifulle prøvelsene for å gi en økologisk rensende effekt. Kort oppsummert er parkanlegget delt inn i 6 delområder:

Den romantiske park ved kerbergveien, Den flerkulturelle globale park nedenfor, Blomsterveggen langs den trange passasjen forbi Nonnegata, Den tredimensjonale park i forlengelsen av Klostergata, Skogen nedenfor den gamle fengselsmuren, og Den klassiske park ned mot Grønlandsleiret.

Aktivitetssted

Det kulturelle mangfoldet i Gamlebyen skal gjenspeiles, - hvorfor ikke la prosjektet snakke selv:

«Et tyrkisk bad, en japansk steinhage, en nordamerikansk kiwa, indisk tempelstein, muslimske steinheller i mosaiske mønstre og andre elementer fra store deler av kloden vil møte norsk granitt og gråstein innenfor en ramme som det rislende vannet knytter sammen. Ulike lands steintradisjoner beriker og belyser hverandre i parken, slik man idealistisk kan håpe på at bydelens beboere også vil».

Parken er ment som et aktivitetssted og det er planlagt flere baner for spill og lek og en grafittivegg. Noen prøvearbeider er allerede plassert ut i parken. Prosjektet er så velvillig, eksotisk, multietnisk og korrekt at det nesten er interessant å rådgive seg med «Stein og Vann» om integrering av innvandrere i skolene. Faren er om parken ender opp som et multikulturelt tivoli. Det er mulig at det er et vanlig retorisk grep å være så sprudlende for å vekke begeistring hos politikerne. Spørsmålet blir om politikerne har penger igjen til en park i Norges tettest befolkede og forurensede område.

Bedriften Breivik

Hva så med de kunstneriske ambisjonene?

«Hovinbekken skulpturpark er en helhetlig visjon, hvor alle elementene forholder seg til hverandre og til totaliteten som parken og bydelen utgjør». Det er et eksklusivt knippe menn som er invitert til å delta med arbeider. Foruten Breivik og Blystad skal Olav Kristoffer Jensen bidra med muralarbeider, Gerhard Stoltz skal utforme et bassengområde og Dag Birkeland står for utformingen av vannklokken i kiwaen. Om arbeidsprosessen sies det; «Mye av arbeidet vil bestå i å finne materiale og arbeide med utrykk i dialog med materialets egen natur og vilje».

Bedriften Breivik som håndverkets konseptualist er lett gjenkjennelig i prosjektes idealisme. Med en fot innenfor selve steinhåndverket og den andre innen kunsten, er det mulig hans steinarbeider parret med god forretningsteft treffer noe i det norske fjellsolide hjertet. I alle fall er han dominerende i det norske utsmykningsmarkedet. Men stadig poengtering av tradisjonelt håndverk irriterer fordi skulpturene kun bekrefter dette.

Blystads arbeider er mer assosiative. Et samspill med form som tangerer det abstrakte, og steinmaterialet som presses innenfor dette gir skulpturene større bevegelse i det fysiske rommet.

Sammenlign selv. På Kampen verksted er en del steinarbeider i full størrelse stilt ut sammen med modellen - et prosjekt verdt å bruke tid på.

BT:

HOVINBEKKEN SKULPTURPARK: Bekken skal renne over Klosterenga, ned forbi Botsfengselet gjennom et system av renner og skulpturellt utformede steinelementer i kanaler, kar, vanntrapper og basseng.


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]