Fra to unge kvinner kommer en av de mest særpregede norske plateutgivelser noensinne. Bak platen Hexerei im Zwielicht der Finsternis står bandet Aghast, og Sonisk Scene har snakket med bandets tyskættede halvpart, Andrea. Under artistnavnet Nebelhexe vil hun mane frem dem mørke sidene ved kvinnekraften.
Om disse interessene virker aparte, står ikke musikken det minste tilbake for dem. Aghasts vever tepper av dvelende elektroniske akkorder, med stemmer som umiddelbart bringer tankene hen til helvetesfurien Diamanda Galas. Det er smertefulle skrik og lokkende hvisken, nifst og vakkert. Hexerei formelig skriker etter høstnetter og levende lys.
Formelt sett føyer Aghasts musikk seg inn et sted midt mellom de restene av Industrial-miljøet som søker seg mot stemninger fremfor slagbor, og en skrekkfilmmusikktradisjonen. Musikken er enkel, og mer ment som en fødselshjelp for lytterens egne følelser enn som musikk egnet for aktiv lytting.
Slik er den i prinsippet tuftet på de samme idene som ambientmusikken: Aldri påtrengene, mer et slags soundtrack.
Ettersom Andrea er gift med en av de sentrale aktørene i Black Metal-miljøet her hjemme, uten å virke på bølgelengde med verdiene i disse kretsene, gir jeg etter for fristelsen til å spørre henne om hennes inntrykk av disse begivenhetene for å innlede samtalen.
- I Running wild skildrer J. G. Ballard et lokalsamfunn så gjennomregulert, stabilt og omsorgsfullt at barna ser seg nødt til å ta livet av foreldrene sine for å ikke kveles. Det slo meg at dette kanskje kunne fungere som allegori over den situasjonen vi har hatt med Black Metal her i Norge?
- Jeg vet at Black Metal-gutta ikke vil være enige med meg, men jeg har møtt flere som har passet denne beskrivelsen, som måtte gjøre oppgjør mot sine konservative og kristne omgivelser. På en eller annen måte.
- Så det blir for mye trygghet?
- Ja, det blir for kjedelig, rett og slett. Mennesker er fremdeles dyr, og en slik tilværelse passer ikke for dem. Mange av drapene i den første verden blir begått fordi drapsmennenes liv virker meningsløse. Det er kampen for tilværelsen som gjør at man føler seg levende. Black Metal-folket er i samme situasjon. De har ikke store muligheter for å gjøre noe interessant, men de har dette behovet for å føle seg levende.
- Og et samfunn der en episode av «Bjørnen Colargol» ble sensurert fordi det var et gevær i den klarer ikke å fylle dette behovet?
- Mennesket har et rovdyrinstinkt i seg. Hvis det undertrykkes, kommer det til å eksplodere en dag. Hvis du derimot venner deg til å se det som normalt, kan det holdes i sjakk. Jeg er overbevist om at man ville slippe seriemordere hvis man aksepterte dyret og ga mennesker muligheten til å leve det ut i kontrollerte former.
- Leve det ut!? Noen forslag her?
- Du kan jo ikke gå ut og sparke naboen! Jeg mener det selvfølgelig symbolsk. Jeg mediterer ofte over rovdyrsiden min, og kommer i kontakt med kraften i meg selv. Samfunnet burde ikke la dette være omgitt av så mange tabuer. Tabuer gjør ting forlokkende.
Menneskedyret under tynt ferniss av sivilisasjon, i stand til unevnelige grusomheter det øyeblikket den blinde blodtørsten tar over. En gammel tanke. Men som gammel veggis vet jeg ikke om jeg aksepter resonnementet. Jeg bringer på bane et like gammelt motargument om at mennesket er nedstammet fra aper, og at vi ligner mest på sjimpanser, et dyr som nesten utelukkende lever på plantekost. Andrea svarer med at hun ikke liker aper. Hennes «dyresjel» (eller «totemdyr?» er ulven. Jeg på min side kjøper ikke hennes utlegning om hvor «edle» ulver er, fordi jeg har samme forhold til hunder som hun har til aper. Ved å lese litt mellom linjene synser jeg at det hele bare er synseri, som bunner i at ulver ikke sitter i trær og kaster ananas i hodet på folk. Men hva er det som er så galt med lille Julius? Og så glamorøst med slektningene til Trofast, som peser og pisser ned husveggene?
- et er nok det at de kristne hele tiden snakker om fårene og ulven. Ulven er den som er utenfor. Bak ulvesymbolet ligger en fornektelse av et samfunn hvor alt som har med vold og død å gjøre er tabu. Dette er særlig sykelig i Norge. Det er jo til og med nesten ulovlig å se på skrekkfilm her!
- du insinuerer at skrekkfilm kan ha en terapeutisk virkning, i tråd med det greske dramaets tanke om katharsis?
- Jeg tror i alle fall at det fyller et behov. I skrekkfilm av den gamle skolen, den som er inspirert av Edgar Allan Poe, gjentas til stadighet det samme motivet med spøkeseshus eller trapper ned til kjelleren. En teori er at disse er symboler på livmoren og graven. Skrekkfilm handler om det underbevisste.
- Skrekkfilm er jo mest et rituale, siden man alltid vet sånn omtrent hva som kommer til å skje, og utløser en masse energi. Siden du holder på med ritualmagi: Hva er sammenhengen mellom skrekkfilm og din musikk? Bildene av Aghast ser ut som stillbilder fra gammel tysk ekspresjonist-film..
- Egentlig synes jeg ikke det er noen klar parallell. Men kanskje Hexerei er vår egen skrekkfilm. Aghast er et uttrykk for vår egen personlige visjon. Nordlige landskaper om natten, snø og kulde. Denne typen atmosfære.
Et annet tema på platen er Das Irrlicht, alvelyset. Det har opptatt meg siden jeg hørte eventyr om det siden jeg var liten. En reisende går seg vill i sumpland om natten, og holder på å gi opp når han ser et lys langt borte. Men det er ikke lyset fra mennesker, det er en ånd som leder ham lenger og lenger inn i sumpen til han til slutt drukner. De teutonske stammene ofret mennesker i disse sumpene, og jeg føler en voldsomt ladet stemning der.
- Hva ønsker du å oppnå med «Horde of Hagalaz»?
- Jeg henvender meg til yngre mennesker som føler sin hedenske ånd. Mennesker som dermed får problemer i dette samfunnet. Folk som blir banket opp på gaten fordi de er annerledes. Mange er redde og mener at magi er ondskap, men det er langt fra sannheten. Forbindelsen mellom magi og «ondskap» er skapt av de kristne, akkurat som de gamle gudene ble demoner i de områdene kristendommen la under seg. Magi er ganske enkelt naturlig visdom, det er å arbeide i harmoni med naturlige krefter.
- Hekseri osv.: Du er opptatt av det feminine?
- Ja, men ingen feminist. Jeg er for balanse mellom kvinne og mann. Siden kristendommen ble innført har den kvinnelige siden blitt undertrykket. På grunn av det kristne dualitetsprinsippet, ideen om at alt er enten godt eller ondt, svart eller hvitt, har balansen blitt forrykket. I hedensk tid var disse tingene forbundet med hverandre. Akkurat som ingenting blir skapt uten at noe annet ødelegges, finnes det ingen kvinneligehet uten mannlighet. Alle menn har en kvinnelig side og omvendt, det Jung kalte animus og anima. Det er opp til hver enkelt å skape balansen i mellom kvinnen og mannen i seg selv. Dualiteten er oppfunnet av menn, som også skapte myten om hvordan Eva har ansvaret for arvesynden. Forferdelig! Feminismen fungerer på den samme dualistiske måten. Mange feminister vil bare være som menn. Jeg vil bli respektert som kvinne! Jeg forsøker å gi kvinner iden om at de kan utvikle en sterk vilje gjennom magi og fremdeles være kvinnelige. I det hedenske samfunnet var de kvinnelige kreftene forbundet med fruktbarhet, det underbevisste og naturen. Siden det for det meste er kvinner som har den intuisjonen som behøves for å utføre magi, var det oftest dem som tok på seg rollen som prester.
- Er det ikke litt ufint å være etterpåklok på feministenes vegne? Hvis jeg hadde vært kvinne på sekstitallet hadde jeg skåret ballene av den første mannen jeg så.
- Men det som har skjedd nå er at det bare har blitt et opptrappende fiendskap mellom menn og kvinner. Jo råtnere mange menn oppfører seg, jo mer rabiate blir kvinnene, også overfor anstendige menn, og dermed reagerer disse tilbake igjen. Det viktige er balansen mellom mannen og kvinnen, harmonien mellom de mannlige og kvinnelige prinsippene både i en selv og samfunnet.
Andrea er også oppmerksom på at svulstig forherligelse av det norrønne og urgermanske, kombinert med hennes hudfarge og pass, lett får folk til å trekke frem rasisme-substantivet; ja, selv «nazisme»-substantivet sitter løst i denne sammenhengen. Men hennes sympatier og interesser strekker seg langt utenfor hennes egen snevre kulturkrets:
- Det er en spirende interesse for det hedenske over hele verden. Sorte som begynner å praktisere voodoo, grekere som utforsker sin førkristne arv, indianere tar opp sine gamle skikker. Det er viktig at disse finner tilbake til sine tradisjoner fra før Vesten brukte kristendommen til å trellbinde dem.
Billedtekst:
Aghast
Hexerei im Zwielicht der Finsternis
Cold Meat Industry/ Voices of Wonder
1) NEBELHEXE: Andrea
2) NACHTHEXE: Tania
3) ANDREA: Hagalaz' yppersteprestinne.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]