Husk reiseforsikring

Hvorfor får alle de gode sakene de dårlige filmene?

BJØRN GABRIELSEN

Med rutepapir og blyant kan leseren formodentlig regne seg fram til at vår kvinne overvinner en del av sine egne hemninger samt at tilskuere på samme nivå av ignoranse som hovedpersonen får innprentet noen fakta, om enn upresise sådane, om Burma.

Et trist aspekt ved å tilhøre et undertrtykket ikke-hvitt folkeslag er at man som regel bare har en eneste sjanse til å få blest for sin sak gjennom en amerikansk langfilm. Kampucheanerene fikk Dødsmarkene. Tibetanerene fikk Den siste Buddha. Salvadoranerene fikk Salvador. Pygmeene fikk... vel, det nærmeste de kom var Gudene må være gale.

De arme burmeserene fikk Skygge over Rangoon. Sammenlignet med alt annet de må gjennomgå er formodentlig denne filmen en neglisjerbar størrelse, men allikevel: I Burma skytes og tortureres man for fote og det enesete hvite mennesker får vite om det får de gjennom en suppete film.

Laura Bowman er så ivrig etter å komme seg ut av Rangoon mens hun venter på passet sitt at hun gladelig risikerer livet til vennlige fremmede hun møter på sin vei. Dette blir overhodet ikke problamatisert i filmen. Hennes groteske mangel på innsikt i landets situasjon skyldes ifølge filmen at ikke nok av det som skjer i Burma blir vist på fjernsyn! Som amerikaner gis hun carte blanche til å virre rundt i et sørøstasiatisk despoti, omgitt av smilende, alve-aktige innfødte med smale hofter og tettsittende saronger. Arquette ikler seg forøvrig den lokale kvinnedrakten temmelig raskt, og fra da har hun en helt uttalt misjon i filmen: å bli mest mulig våt.

Burmesere sprenges i filler, en frille fra USA filmes i alle tenkelige vinkler, og hun er våt. Film med politisk budskap anno 1995. Regissøren bak Zardoz og Exorsisten 2 er blitt talsmann for millioner på millioner av undertrykte.

Det er misforstått å tro at denne type filmer bør behandles med varsomhet av anmeldere siden de, tross eventuell kunstnerisk svikt, tar for seg viktige temaer. I virkeligheten er det Skygge over Rangoon, i likhet med f. eks. Schindlers liste, som profiterer på lidende mennesker, ikke omvendt. «Viktige temaer» gir markedsføringen av en film et ekstra momentum. Solidaritetsforeninger kan stå med pamfletter og underskriftskampanjer ved kinodørene til de blir blå i ansiktet - deres heltmodige arbeid har i lang tid allerede gavnet filmprodusentene i vel så stor grad som alle offerene filmen hevder å være talsrør for.

Skygge over Rangoon smelles opp på storsalen i Colusseum og presenteres som en «viktig film». Det er Burma som er viktig. At norsk kinopublikum blir våt i øyekroken på kino av en sentimental film som seiler under bekvemmelighetsflagg er ikke viktig.

Skygge over Rangoon Regi: John Boorman USA/Storbritannia 1994

Bilde 2: FØRST HUSARREST, NÅ DETTE: Aung San Suu Kyi fremstilles som overmenneskelig frelser i amerikansk film som utnytter hennes navn i markedsføringssammenheng.

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 11/08-95, kl. 12.43 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.