Subb

The (SON)Y generation foretrekker Kierkegaard fremfor kitsch. Men gjett hva magasinet ligner på? Ironiløs egendyrking i det nye, meningsløse gratismagasinet Sub.

MORTEN ABRAHAMSEN

Noe kalt «Sony Foundation» er ansvarlige, og de sier de «støtter ung kultur.» Som alle sikkert forstår er dette ren reklame for gigantfirmaet, og med Sub vil de være hippe, veldig hippe. Konseptet de har brukt er å la seks forskjellige mennesker, unge selvfølgelig, fra seks forskjellige land skrive om hver sin hippe ting. Artiklene handler om mildt sagt uoriginale ting; DJ'er, grunge, hip hop, fetisjmote, cyberpunk og generation X/Y.

Det hele virker som faksimiler fra Natt og Dag, og med den norske representanten Cathrine Sandnes er vel ikke det så langt unna sannheten (hun har fartstid hos gratismagasinet).

Sandnes serverer en artikkel om Generation Y, som i følge henne er småsøsknene til X'erne - utspringet til denne banale kategoriseringen var Generation X-forfatter Couplands andre bok, Shampoo Planet som handlet om denne årgangen, men han kalte de aldri Y'ere, det var det Natt og Dag som fant på.

I følge Sandnes står Y-folket for alt det motsatte av X'erne: Fremfor alt niks ironi, og det er litt trist, for artikkelen hennes kunne vært ok hvis den hadde vært ironisk.

Den er skrevet i «vi-form», så Sandnes mener tydelig at hun er en av dem, et av disse menneskene i slutten av tenårene (tiltross for at det i bylinen står at hun er 22 år).

For det er skikkelig synd på disse barna, de er vokst opp som surrogat-mødre, fordi foreldrene ble skilt så fort, dermed har de tatt seg av hele familien. De måtte slite for å komme inn på «gymnasiet», så noe tid til raves og house-parties har de ikke hatt, ja de kler seg ikke engang for å vekke oppmerksomhet. Her er det betimelig å lure på hvor Sandnes har vært i det siste, for dagens tenåringer er vel noe av det mest trendy som har dukket opp, med full Diesel-dress, eller i mikroskjørt i knalle farger og en matchende trang trøye med «pussy» skrevet over puppene, slike mennesker er rave-partyene forøvrig fulle av.

Y'erne har ikke tid til å ha det gøy, selvfølgelig skjønner de ironi, men de foretrekker Kierkegaard fremfor kitsch(?). Poenget er nemlig at de har vært så ansvarsfulle hele tiden mens X'erne visstnok har levd sine første år i kjernefamilien, og derfor bare er slasker som digger Dynasitet (? - igjen), og Y'erne har allerede vært gjennom kitch, camp, postmodernismen, punken, rootsen, surrealismen, anarkismen og kommunismen - ikke snaut for et menneske på under tyve år.

Jeg tok meg hele tiden i å tenke: «Oj, oj, dette må da være ironi,» men det ble jo tidlig avfeid som en teit X-greie, så da må det vel tas seriøst. Og gjennom bruken av «vi» fremstår det hele i et temmelig selvelskende lys.

Merkelappen på artikkelen er «Manifestet», det står at Sandnes generasjon er uten illusjoner, men det virker som hun har lyst til å være skaperen av sin egen generasjon.

Forresten skriver Coupland om «geeks» i sin siste bok Microserfs - hva med å kalle det «Generation Geeks».

The First SUB 1 utgave, 1 uopplag Utgiver: Sony Nordic

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 11/08-95, kl. 12.43 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.