[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Kunstner i krypten

Dagbladets Harald Flor kalte det «et asyl for kunstnere»: Lørdag åpner Gro Finnes utstilling i «Krypten» med motiver fra Oslo. I Oslo Domkirkes lokaler vises malerier i olje, tempera og akryl - samt tegninger og akvareller.
AV ANDERS EIEBAKKE

Finne, som har atelier i Markveien, har malt med utgangspunkt i Olav Ryes Plass i over ti år. Sammen med malerier fra Birkelunden og tegninger fra T-banen, danner dette bakgrunnen for det hun beskriver som en utstilling med et humanistisk innhold.

- Jeg er interessert i hvordan ting henger sammen. Jeg bruker omgivelsene mine som utgangspunkt i bildene mine, og tegner «på stedet» for å få direkte kontakt med motivet. Jeg står ikke ute og maler, men bruker kombinasjonen av tegning og fotografi som forlegg til de ferdige maleriene.

Å leve i Oslo

Gro Finne er utdannet ved Kunst og håndverksskolen og Kunstakademiet i Oslo. Sammen med Sonja Krohn, Marit Wiklund og Marianne Hølmebakk, jobbet hun med problematikk knyttet til gamle Nyland mekaniske verksted på slutten av syttitallet.

- Jeg er ingen typisk politisk maler. Jeg har mange innfallsvinkler til et motiv, så som det romlige, og stemninger og atmosfære. I akvarellene er jeg mere opptatt av det koloristiske. Jeg følte at Harald Flors karakteristikk av «Krypten» passet godt til min egen situasjon. Det er ikke uproblematisk å være kunstner i Norge - det er vanskelig å slippe til. Krypten passet godt til bildene mine - som handler om hvordan det er å leve her i Oslo.

Hun hevder at å arbeide som leder for Unge Kunstneres Samfund på åttitallet ikke direkte preget bildene hennes, men at begge virksomhetene i grunnen handlet mye om det samme, om hvordan samfunnet er organisert, og at en form forandres når en skifter vinkel.

- Men skulle jeg fortsatt med å jobbe så hardt med fagpolitikk, måtte jeg velge å bli journalist.

Varme og poesi

Hun viser frem bildet 1. Mai 1991. Arkitekturen og lyset i Oslo fremkaller et visst intimt uttrykk hos en del malere fra hennes generasjon. Muligens Munchs påvirkning og den norske mellomkrigstids «tendens-maleri», fremkaller byen i Žn bestemt form? Finne har vært spesiellt opptatt av Edvard Munch, uten at den referansen er tydeligere hos henne enn andre malere.

- Jeg malte bildet i en litt spesiell tid. Det virket som om denne 1. Mai-markeringen i Birkelunden skulle bli den siste, det var som om en epoke var slutt. På plassen finnes også et monument over dem som sloss mot Franco i Spania. Jeg maler ikke «østkant-motiver» slik som «idyll fra Akerselven», men jeg forsøker å forholde meg til det som skjer. Hva er vår tid? Jeg er opptatt av mennesker og vår søken etter tilhørighet og sammenheng i tilværelsen. Jeg prøver å male byen og menneskene med varme og poesi. Jeg leter etter nye uttrykk.

Snart starter hun et kunstprosjekt sammen med Sonja Krohn mot nedhuggingen av friske trær på Olav Ryes plass - i samarbeid med velforeningen. Et oppløftende innslag i dagens Oslo.

Gro Finne:
Maleri-Tegning-Grafikk
Krypten 12/8 - 3/9
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 
[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 11/08-95, kl. 12.43 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.