Windows'95:

Gammel teknologi

Like etter årtusenskiftet vil datamaskinen vil forsvinne. I stedet vil vi ha en telefon festet til øret og hjemmene våre fylt med små, intelligente hjelpemidler.

AV MARIT FORSETH

Donald Norman, prisbehengt professor i psykologi og ansvarlig for forskning og utvikling av ny teknologi hos Apple, var nylig i Norge for å gjesteforelese på Interact'95 - en internasjonal konferanse om kommunikasjon menneske/maskin eller det såkalte brukergrensesnitt. Norman mener datateknologien vil gripe inn og totalt forandre våre dagligliv og vår samfunnsstruktur. Psykologer og antropologer må bli involvert i utforming av framtidas teknologi, fordi ingeniører ikke besitter nok menneskekunnskap til å kunne gjøre dette alene, sier Norman.

Norman ble opprinnelig ansatt i Apple Computer som «Apple Fellow». Det finnes svært få slike stillinger, en «Fellow» får lønn for å bruke sin kreativitet slik han mener den best gagner bedriften. Norman kan ikke fordra datamaskiner.

Førrevolusjonær tid

Donald Norman er overbevist om at teknologien gjør oss smartere, og er viktig for dagliglivet vårt. Men fra den menneskelige siden, har vi utnyttet teknologien dårlig. Fremfor å tilpasse oss maskinene, burde teknologien tilpasse seg menneskene. Datamaskinene blir mer og mer kompliserte for hvert år. Man har tatt mål av seg til å lage universal-maskiner som kan løse ethvert problem, - antakeligvis blir ingen tilfredsstilt, sier Norman.

Norman mener vi befinner oss i en teknologisk førrevolusjonær tid. Skal man dra parallellene til idéhistorien, er vi i Opplysningstiden, etter å ha gjennomlevd Middelalderen. Revolusjonen vil finne sted i starten av 2000-tallet, og den vil bli historisk. Den vil være en revolusjon innen kommunikasjon, som først vil omfatte læring og underholdning og senere handel og produksjon. Følgene vil være sterke sosiale endringer av samfunnet, som vil berøre alle.

Men veien fra idé til masseutbredelser er lang. Telefax-maskinen ble oppfunnet i 1843, men det er først de siste årene at den har fått noen utbredelse. Det vil ennå gå noen år før vi får utnyttet teknologien vi i dag ser konturene av. Men det er viktig at vi forbereder oss på hvilke sosiale omveltninger teknologien kan føre med seg.

Det er også vanskelig å fatte dimensjonene på forhånd, bare se på utbredelsen av telefonen. Da den først ble demonstrert, våget de dristigste seg til å antyde at man ville få behov for et apparat i hver by.

Øre-telefon

Norman mener kommunikasjon er så viktig at telefonen, i likhet med klokka, i framtiden vil bli festet til kroppen, slik at den alltid er med oss. Denne telefonen vil delvis være en datamaskin, for dagens telefon er for uhøflig. Hvis alle til enhver tid og på ethvert sted kan nås på et nummer, vil livet bli umulig. Derfor er ikke det mest interessante teknologien, men hva den gjør med livene våre. Hvordan ordner vi oss slik at vi får et behagelig liv selv om alle vet at vi har en telefon festet til øret? Siden dette ikke er et teknologisk problem, trenger vi sterkt til samfunnsvitere i databedriftene, som er trent i å se ulike løsningers følger på sosial endring.

Vi vet at det er vanskelig å forstå vanlige menneskers adferdsmønster. Ifølge Norman har ingeniører ofte et eventyraktig syn på dette. Deres allmennkunnskap om mennesker er ofte feil, og det er denne kunnskapen de prøver å anvende på vitenskapen. Psykologer har bedre sensitivitet og en bedre forståelse for hvordan mennesker fungerer. Derfor er det viktig at de bidrar i produktutviklingen. Å involvere mennesker med ulik bakgrunn er avgjørende for all design. Hos Apple designes programvare av psykologer, antropologer, grafiske designere, markedspersonell og teknologer.

Apples planer

Norman mener Apples Newton og OpenDoc er viktige skritt på veien mot å få avskaffet dagens maskiner. Newton er ikke en datamaskin, men en elektronisk notatblokk. Den har ikke operativsystem, ikke filer, ingen lagre-kommando. Hvis du slår den av, kommer tilbake og slår den på igjen, kommer teksten fram slik den var idet du slo av maskinen. Newton er et godt hjelpe-middel f.eks. som reisehåndbok, og Apple jobber fremdeles med å finne ut hva den er egnet til. På tilsvarende måte vil det komme andre produkter for andre anvendelses-områder. Eksempelvis vil individualisert eller personlig programvare føre til at små bedrifter kan hevde seg i et marked som i dag er dominert av amerikanske giganter.

Apple holder på å utvikle neste generasjons operativsystem, System 8, eller Copeland. Norman vil ikke ut med annet enn at grensesnittet blir vesentlig endret, og at det blir noe helt annet enn Windows'95. Han mener Windows'95 ligner veldig på dagens Mac-operativsystem, men at dette grensesnittet ikke er riktig i dag. Det ble utviklet for 10 år siden, da maskinene var mye enklere. Direkte manipulering er flott når man opererer med noen få objekter, men får man hundre- eller tusenvis av dem, er direkte manipulering tungvindt. Derfor blir Copeland noe helt annet.

BT1:

NORMAN: «Fremfor å tilpasse oss maskinene, burde teknologien tilpasse seg menneskene». Peter Gabriel ses her digitalisert i det øyeblikk han stirret inn i skjermen.

Bildeboks:

DONALD NORMAN: Ble selv kjent langt utenfor dataindustriens rekker for sin bok The Psychology of Everyday Things. Boka ble en hit og en vekker for mange i sin diskusjon av god og dårlig design av hverdagstingene vi omgir oss med. Bang & Olufsen, IKEA og Boeing er noen av firmaene som kontaktet Norman for å få eksperthjelp etter at boka kom ut. Foto: Marit Forseth

Boks:

«Kommunikasjon er så viktig at telefonen, i likhet med klokka, i framtiden vil bli festet til kroppen, slik at den alltid er med oss.»


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]