[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

God dag?

- En vakker, tragisk kjærlighetshistorie utspiller seg mot en bakgrunn av middelalderske helvetesscenarioer, sier Paolo Martini som spiller Dante i forestillingen Fossbryterne som er basert på første del av Dantes Guddommelige komedie og spilles i Telemark i helgen.

- Er det en god dag?

- Ja, det har vært en kjempefin dag frem til nå.

- Hvorfor heter forestillingen Fossbryterne?

- En fossbryter løser opp blokkert tømmer og så driver det nedover elven. Det er farlig arbeid.

- Hva har det med Dante å gjøre?

- Vi har hatt denne forestillingen 3 år. Den har vært litt forskjellig hver gang. Forestillingen foregår på langs elven og på en båt. Publikum står ved elvebredden eller i båten. Denne reisen forestillingen gjør, er sammenlignbar med Dantes reise. Dantes reise gikk fra port til port, båtreisen går fra sluse til sluse. På veien møter man alle slags merkelige figurer.

- Komedie?

- Ordet komedie ble opprinnelig ikke brukt for noe som var komisk. Det var betegnelsen for en samling tablåer. Dante brukte en samling tablåer, og mange av dem er svært morsomme, men det er ikke det vi kaller komedie idag. Dante satte alle sine fiender i helvete og gjorde hva han ville med dem.

- Kan du si noe om den tiden Dante levde under?

- I Firenze var det to store politiske partier som kjempet om hvem som skulle bestemme. De som var med paven og de som var mot. Det var Guelferne og Gibellinene. Det var en svært spent politisk siutasjon. Middeladeren var i ferd med ta slutt. Renessansen var i emning. Italia var ikke en enhet. Et rike kunne være et fjell med et slott på toppen, og så hersket kongen over området rundt. Dante var blant Guelferne og det var de som tapte kampen om makten i Firenze. Han ble utvist fra byen i 20 år. Han skrev den guddommelige komedie som et tilbakeblikk på det som hadde skjedd. Samtidig spår han fremtiden. I virkeligheten har alle de tingene han skriver om som skal skje, allerede skjedd.

- Hva er mest spesielt med Dantes komedie?

- På den tiden ble all poesi skrevet på latin. Det offisielle språket blant de edle var et utviklet latin. De som kunne bruke det språket hadde stor makt. Plustelig skrev Dante et kjempeverk på det språket folket brukte - italiensk. Kjernen i verket er en tematikk folket var opptatt av, nemlig himmel og helvete.

- Og kan skriver om kjærlighet?

- Beatrice var en figur han var forelsket i. Han har skrevet mye om henne utenom den guddommelige komedien også.

- Hvordan er hun?

- Hun er en typisk kvinne. Hun er ikke med i denne forestillingen. I boken treffer han henne først etter at han har forlatt helvete.

- Forestillingen er et kikk i underverdenen?

- Båten glir gjennom kanaler og norsk natur, høye fjell, dyr og bever som svømmer ved elvebredden. Plutselig kommer slusene. Det blir som å reise inn i en annen verden. Slusen har 8-9 meter høye murvegger. Hele veien møter man merkelige figurer som gjør merkelige ting.

- Hva synes du er mest interessant?

- Først og fremt er jeg veldig knyttet til stykket fordi jeg en gang måtte lære Helvete utenat. I Italia på den tiden var det mye man ikke kunne skrive. Dante skrev eksil og hadde ingenting å tape. Han har brukt mange stereotyper var vanlig på den tiden, men hans presentasjon av helvete er helt unik. Mange skrev om samme tema, men ingen som Dante. Han har en gjennomført reise. Vanligvis ligger poesien i selve språket. I Dantes komedie er poesien i selve handlingene. Han deltar med hele sin sjel og det er kjøttfulle og kjødelige beskrivelser.

- Vi treffer også Vergil?

- I forestillingen er han bare en stemme over en høyttaler. I stykket er alle filosofer og vitenskapsmenn som født før Kristus i den hedenske hage i helvete. Vergil var Dantes forbilde og fører Dante gjennom helvete til han møter Lucifer. Store diktere har mer sans enn andre til å beskrive helvete.

- Hva slags forhold har du til himmel og helvete?

- Som italiener er jeg katolsk, men jeg er ikke religiøs. Jeg synes det er viktigere og engasjere seg for dem som lever i et helvete her på jorden.

Tiril Bryn

BT: Paolo Martini i Dantes Inferno. Foto: Stefano Lanzardo.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 03/08-95, kl. 22.04 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.