![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
- Avtalen med russisk myndigheter er under dagens omstendigheter det beste alternativ for Tsjetsjenia. Det hevder menneskerettsforkjemper Zoia Grannes overfor Morgenbladet.
- Russiske myndigheter har innsett at de vil få store økonomiske gevinster dersom de snarest mulig får i stand en samarbeidsavtale med tsjetsjenske myndigheter, sier hun. Tsjetsjenia har egne oljeressurser. Men av større betydning er den oljeledning fra feltene i det Kaspiske hav som går gjennom Tsjetsjenia - og ikke det øvrige utland. Denne er strategisk veldig viktig for russiske myndigheter, men også for flere russiske ledere - deriblant statsminister Tsjernomyrdin - som har økonomiske interesser her.
- Russerne har spilt et dobbeltspill overfor Dudajev hele tiden, fortsetter Grannes. De har gjort alt de kan for å avskjære de tsjetsjenske forhandlerne fra Dudajev, men samtidig er det klart at en fraksjonering av de tsjetsjenske styrker vil umuliggjøre en samarbeidsavtale og forlenge krigen. De har ikke noe annet valg enn å forholde seg til Dudajev.
Tsjetsjenia er i dag en krigstrett liten nasjon. Landet har et godt økonomisk grunnlag i oljeressursene, og de har også en forholdsvis homogen befolkning som står samlet i ønsket om frihet. Dette taler for at Tsjetsjenia mer enn noen annen nasjon i Kaukasia har grunnlaget for å klare seg som uavhengig stat. Men krig har kostet - og man er nå avhengig av hjelp utenfra. Samtidig ligger landet geografisk svært lite gunstig til, uten tilgang til havet og med russiske republikker på alle kanter. Problemet for myndighetene blir å overbevise folket om at de gjør det eneste rette i den situasjonen de har kommet i.
Tsjetsjenias nylig avgåtte forhandlingsleder Usman Imajev har til nå reist rundt på landsbygdene for å forklare sivilbefolkningen om den fredsavtalen han og hans russiske motpart Vjatsjeslav Mikhailov har kommet frem til. De er nemlig helt avhengig av landsbyrådenes støtte i denne saken.
- Mange tsjetsjenske soldater vil heller kjempe til det siste enn å legge ned våpnene, forteller Grannes. - Dessuten mener flertallet av den russiske befolkning at tsjetsjenerne fortjener sin frihet, og er inneforstått med at russiske soldater har stått for stygge overgrep mot sivilbefolkningen i Tsjetsjenia. Det hån Afghanistan-soldatene opplevde etter krigen, vil trolig også skje med dem som vender hjem fra Tsjetsjenia. De vil ikke bli mottatt som helter, men som forbrytere. Dette vet de russiske soldatene, og derfor vil noen føle at det å kjempe videre er en bedre løsning for dem personlig.
Men en endelig våpenhvile behøver likevel ikke å være langt unna. Den undertallige tsjetsjenske hæren er kamptrett, og Grannes håper at dette vil få dem til å innse at videre kamphandlinger ikke fører noe sted.
En endelig avklaring i konflikten vil imidlertid ikke komme før etter folkeavstemmingen i desember. Det er i denne avstemmingen det tsjetsjenske folk skal bestemme om de godtar å fortsatt være en del av Russland, eller om de ønsker å kjempe videre for uavhengighet.
- Det hele kommer an på om tsjetsjenerne lar det rasjonelle eller det emosjonelle bestemme. Men det kan være vanskelig å innse for en befolkning der nærmest enhver familie har mistet noen av sine i kampen mot nådeløse russiske soldater.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]