![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
- I Guds navn: Hjelp oss Ann-Marit Sæbønes, bønnfaller Sarajevos ordførerer Kupusovic. Mens europeiske storbyer har satt i gang en storstilt matinnsamlingsaksjon, unnlater Oslo å reagere på henvendelser fra Sarajevo.
- Jeg sendte brevet for å få hardt tiltrengt hjelp fra Oslo og andre byer. Men vi mangler fortsatt svar fra Oslo. Har ikke fru Sæbønes fått brevet jeg sendte, spør Sarajevos ordfører.
Én måned etter at Ann-Marit Sæbønes mottok brevet på sin fax, har Oslo komune ennå ikke reagert. For tiden befinner brevet fra Sarajevo seg på byrådslederens kontor. Ifølge saksbehandlere skal henvendelsen fra Kupusovic bli tatt opp til vurdering «en gang i løpet av august».
I andre europeiske storbyer har reaksjonene på Sarajevos fortvilte nødrop vært annerledes. Ordførere i byer som Roma, Barcelona, Madrid, Milano, Torino, Köln og Antwerpen skjøv andre saker til side, og ga matinnsamling til Sarajevo førsteprioritet da de mottok brevet fra sin kollega 3. juli. Stockholm sender ned materiell som svar på en henvendelse i mai. København og Randers, de to danske byene som fikk faxen, er i full gang med sine innsamlinger til søsterbyen Sarajevo. Over 1000 tonn med mat har Europas storbyer samlet inn i en hurtigaksjon de siste ukene. Den første sendingen er allerede ankommet kystbyen Ploce, og vil bli spesialkjørt inn til Sarajevo neste uke.
- Responsen fra Europas byer har vært fantastisk. Nå føler vi endelig at europeerne bryr seg om oss, forteller Kupusovic.
Det intense presset har gjort at FNs høykomissær for flyktninger ikke har klart å kjøre inn til byen med sine forsyninger. Ifølge Sarajevos myndigheter har kun 320 tonn med mat kommet inn til byens befolkning den siste måneden, noe som betyr at innbyggerne har fått utlevert litt over én kilo mat hver i løpet av hele juli. Da Kuposovic sendte sitt brev 3. juli, fikk beboerne i gjennomsnitt 257 gram mat daglig, noe som nå altså er drastisk redusert. Retningslinjene fra Verdens matvareprogram setter 650 gram pr. dag som eksistensminimum.
- Vi trenger 7000 tonn med mat i august for å klare dette. Dersom du snakker med fru Sæbønes, må du på det sterkeste oppfordre henne om å få samlet inn mat i Oslo. Avisene må brukes for å få henne til å skjønne at vi trenger all den hjelp vi kan få. Og vi trenger den nå. Vær så snill: Hjelp oss, avslutter ordfører Tarik Kupusovic.
Det er ikke første gang Oslo avviser henvendelser fra Sarajevo.
Den 19. mai i år sendte ordfører Kupusovic ut et brev til Europas storbyer, der han ba om forsyninger av soveposer, telt og vannkanner. Stockholm og København er blant de mange byer som reagerte positivt på henvendelsen. Etter det Morgenbladet kjenner til, har Oslos ansvarlige politikere ennå ikke svart på faxen fra Sarajevo 19. mai.
Sæbønes: - Tar sin tid
- Som den ansvarlige kommune Oslo er, må vi gi enhver henvendelse grundig behandling. Så også i dette tilfellet. Saksbehandling tar alltid sin tid, sier ordfører Ann-Marit Sæbønes.
Hun vil ikke kommentere hvorvidt hun støtter aksjonen for Sarajevo før den er ferdigbehandlet på byrådslederens kontor. Sæbønes vil heller ikke kommentere hvorvidt hun ønsker å få fortgang i saken.
- Kjenner du ikke i saksbehandlingsgangen i Oslo kommune? Det mest hensiktsmessige er å behandle alle saker etter normal prosedyre, sier Sæbønes. Hun regner selv ikke med å gjøre noe med saken før den er ferdigbehandlet i byrådet.
- Det er riktig at det kan gjøres unntak fra den normale saksgangen. Men det vil det ikke bli gjort i dette tilfellet.
- Situasjonen i Sarajevo er kritisk. Men forholdene i resten av Bosnia er også alvorlige, og har vært det lenge. Vi gir umiddelbart vår moralske støtte til de lidende parter.
- Dette vitner om en rystende nonchalanse som jeg ikke trodde det var mulig å vise. Vi snakker så ofte om hva det er vi kan gjøre i denne konflikten, og nå har Oslo kommune og Oslos befolkning altså en enestående mulighet til å gjøre noe konkret. Det er jo utrolig at vi kanskje går glipp av en slik sjanse på grunn av saksbehandlingen.
- Dessverre har Oslo også tidligere vist motvilje mot å hjelpe til i Bosnia-konflikten. Høsten 1992 viste de valgte politikerne sterk motstand mot å ta bosniske flyktninger til hovedstaden.
Frustrasjon over FNs manglende evne til å frakte inn mat, gjør at Sarajevos ordfører vil ta saken i egne hender.
Det er en tydelig økende frustrasjon hos de bosniske myndigheter over FNs manglende vilje og evne til å skjære igjennom de serbiske nasjonalistenes beleiring. For tiden har faktisk UNHCR nok med å bringe forsyninger til de 4000 FN-soldatene i Bosnias hovedstad. I tillegg skaper det ekstra bitterhet at en fjerdedel av all innkjørt mat til Sarajevos innbyggere blir konfiskert av aggressorene: De bosnisk-serbiske nasjonalistene.
Som ordfører i Sarajevo er det ikke tillagt ordfører Kupusovic' myndighet å legge press på UNHCR for å få mer mat inn til byen. Det er det den bosniske regjeringens oppgave å gjøre. Derfor velger Kupusovic å legge presset så høyt opp som han har myndighet til å gjøre: Nemlig på den politiske ledelse i Europas storbyer. Så langt viser det seg at oppfordringene om hjelp nytter.
Men bak initiativet til denne aksjonen ligger også en forbitrelse over FN-systemet, som ikke engang makter å få inn de mest nødvendige forsyninger til Sarajevo. Det er på denne bakgrunn vi må se Kupusovic' brev til sine kolleger i Europa.
Også fremgangsmåten for å frakte maten fra havnebyen Ploce til Sarajevo, kan tyde på at ordføreren nå vil ta hjelpen i egne hender, og gå utenom FN-systemet. Vanligvis bringer UNHCR i det minste nødhjelpen frem til byen Tarcin, et par mil utenfor Sarajevo. Men etter det Morgenbladet får opplyst fra kilder i Ploce, forventes det at bosniske konvoier neste uke selv kommer til havnebyen for å hente de over 1000 tonn med mat europeiske storbyer nå har samlet inn.
Kupusovic og den politiske ledelsen i Sarajevo vil på sin side ikke kommentere hvem som kommer til frakte forsyningene inn til den beleirede byen, eller hvordan det er tenkt gjort. Slike opplysninger betraktes som hemmelige av hensyn til sikkerheten. Men samtidig uttrykkes det heller intet ønske om et nært samarbeid med FN-systemet for å få maten inn til Sarajevo. Avhengig av hvordan leveringen av disse forsyningene går, kan leveringen i seg selv bli en avgjørende prøvesten for forholdet mellom FN og Sarajevos politiske ledelse.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]