Følg ikke Klassekampen!
CARLOS WIGGEN
Fordi Morgenbladet står meg så nært, og jeg er innstilt på å stå last og brast
med de ildsjelene som har fått det opp og stå, og holder det igang, må
jeg ta til orde mot en linje, eller manglende sådan, som efter den siste
restruktureringen av redaksjonen stadig kommer til syne. Siste eksempel, nr.
29, 28/7, har som hovedoppslag en reportasje om «Faremojustis»; et
konfliktforhold mellom Utlendingsdirektoratet og en vietnamesisk famile som med
utgangspunkt i to mindreårige barn søker gjenforening. Saken kan være riktig
fremstilt i reportasjen, som for øvrig er balansert mot et intervju med
justisdepartementets byråsjef. Det jeg har innsigelser mot, er at dette blir
kjørt opp som hovedoppslag, som i den forstand skal selge avisen. Morgenbladet
definerer ennå seg selv, på forsidens nederste linje, som kommentaravis,
underforstått med nyliberal tendens vil jeg si efter å ha lest den systematisk
siden Truls Lie gjenetablerte den. En kommentar i denne forbindelse
ville dreie seg om at det er sosialdemokratiet som i det generelle hylekoret
mot Faremo og utlendingspolitikken møter seg selv i døren; det er denne
politiske ideologiens omsorgs-
og medlidenhetsimage som nå fyres løs mot dens partiapparat, som simulacrum fra
den kommersialiserte pressen og gruppetalsmennesker som skor seg på det. En
kommentar kunne påpeke at vi her aner konturene av denne ideologiens
sammenbrudd, og sannheten om at ingen i Arbeiderpartiets ledersjikt tar den som
annet enn ordgyteri, der de nå forsøker å justere politikken i forhold til
nylig kartlagte, brede folkeholdninger, under et røykdekke av indirekte
avstandtagen
og den større sannheten at sosialdemokratiet er selve
knefallet, selve overgangen fra moral til opportun holdning, som fasade og
kanal for diskret manipulasjon.
I det samme nummeret avsluttes forøvrig en serie om «faren fra høyre», som også
har utmerket seg ved manglende kritisk holdning til «høyrefarens» profeter. Her
slåes, i gammelsosialistisk tradisjon, det nyliberale sammen med det
fascistiske, hvilket er grunnleggende feil, nå som på 1930-
tallet,
da folk som Ortega y Gasset og Herrmann
Rauschning representerte en borgerlig-
liberal,
konsekvent og kompromissløs opposisjon mot totalitarismen. Hvilke interesser
som ligger bak denne nye sammenblandingen er i seg selv materiale for både
analyser og kommentarer i en langt større serie.
Endelig har det vært en tendens til å slutte seg til det generelle klagekoret
omkring Balkan. Ennå har, såvidt jeg kan se, ingen kommentator i Morgenbladet
tatt nøyere opp det temmelig åpenbare faktum at «Vesten» har interesse av å
holde dette som et destabilisert område i den begynnende oppmarsjfasen til den
kommende konfrontasjonen med de muslimske land, og at Bosnia-
muslimene
derfor representerer en fullstendig schizofren størrelse som avspeiles ikke
minst i Stoltenbergs komiske Mr. Chance-
figur.
Kort sagt: hold opp med å følge Klassekampen, VG og Dagbladet i håp om å sanke
lesere! Det latterliggjør bare denne avisen, hvis utgangspunkt er og blir
utmerket; et talerør for den lille, men efter mange års usynlighet på nytt
merkbare liberale fraksjon i Norge.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 03/08-95, kl. 22.04
redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.