[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Refling Hagen-jubileet 1995

ELLEN MARIE JøRGENSEN

I år er det hundre år siden Ingeborg Refling Hagen ble født på Tangen, Hedmark. Hun debuterte som forfatter med Naar elv skifter leie i 1920. Hun var glødende samfunnsengasjert, opptatt av å avdekke urett og undertrykkelse, og hennes forfatterskap viser en stadig kamp for å erkjenne de psykologiske lover som styrer et menneskesinn.

Hvor ligger årsaken til våre gode eller dårlige handlinger? Individenes utvikling får konsekvenser for samfunnet, og Ingeborg Refling Hagen søker i verdenslitteraturen for å finne mulige svar på gåtene. To norske diktere kom til å få avgjørende innflytelse på hennes liv og tenkning: Wergeland og Kinck. Hun kjempet hele sitt liv for å skape forståelse hos barn og unge for deres kunst. Hvorfor ble så dette særlig viktig for henne?

For å svare på det, kan vi gripe til et sentralt tema i Kincks diktning: Kjærlighetens vilkår på jord. I renessanse-dramaet Bryllupet i Genua dikter Kinck om kjærligheten mellom mann og kvinne som «aldri møtes i det samme gyldne nu». Hva og hvem er det som ødelegger muligheten for et kjærlighetsmøte, og hvilke konsekvenser for et menneskesinn kan dette få? Kinck viser at en mulig konsekvens er grobunn for fascisme: Mussolinis kamprop lyder over scenen i den svekne kvinnens munn. Ingeborg Refling Hagen var engasjert i en livslang kamp mot fascismens krefter, og kampen manifisterte seg i Suttungteatret og Suttungbevegelsen, der hun skapte et forum for Kincks og Wergelands kunst ved å oppdra barn og unge til forståelse for deres kunst.

Bare den som har opplevd, kan fatte hvilken bragd det var å få oppført Kincks dramer i sin helhet, og bygge opp et miljø som kunne motta verket. Vi får stadige rapporter i aviser og TV om den økende voldsbruk blant ungdommen i samfunnet. Når kjærlighet ikke får grokår, sier Kinck, vil barna lide. Konsekvensen blir vold og, i siste instans, fascisme.

Ingeborg Refling Hagen ville skape vilkår for barn og ungdom, og hun trodde i trass på livets fornyende evne:

Dystre spåmann

som vil feire

jordas gravøl i mitt sinn,

ser du kloden ligg i barnsnød,

klagen er et fødselshvin.

Jorda bulner, tung og svanger,

livet spreller viltert frem,

fuglen flikker gamle reder,

ungdom bygger nye hjem.

Men erkjennelse er ikke lettvint og gratis. Innsikt og skaperevne får vi i møte med kunsten, og Suttung ble Ingeborg Refling Hagens redskap i kampen for fred og kjærlighet. Den som drikker av Suttungmjød, blir vismann eller dikter. Og det Ingeborg Refling Hagen sådde, med sin store innsats i liv og dikt, gror og fortsetter i dagens Suttungarbeid. Det blomstrer i Ingeborg Refling Hagens spor.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 03/08-95, kl. 22.04 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.