Om familiegjenforening

HENRIETTE MUNKEBYE

Saken dreier seg om søknad om familiegjenforening for mor til en 16-årig vietnamesisk jente. Søknaden er foreløpig avslått, og Juss-Buss kommenterer saken i Morgenbladet.

Det er riktig som anført av Juss-Buss at Utlendingsdirektoratet i sitt vedtak av 06.04.95 har henvist til feil hjemmel. Det ble vist til utlendingsforskriftens paragraf 23 bokstav e), mens det korrekte er paragraf 23 bokstav g).

Resultatet i saken ville likevel neppe blitt annerledes av følgende årsak: I familiegjenforeningssaker ser vi på den faktiske tilknytningen mellom søker og herboende mindreårige barn etter familierettslige regler. Det tas hensyn til om søker kan sies å ha hatt den faktiske omsorgen for barnet i nær fortid og derved anses for å være den nærmeste til å ta seg av barnet i fremtiden, eller om andre personer er kommet i de biologiske foreldres sted.

I denne konkrete saken har søker ikke hatt den faktiske omsorgen for barna siden hun forlot dem og overlot omsorgen til andre familiemedlemmer i 1986, flere år før datteren forlot Vietnam.

Det er hevdes at saken har tatt uforholdsmessig lang tid. I den grad saken har tatt lang tid, har dette sine årsaker: Avisartikkelen synes å forutsette at rettigheter til opphold følger automatisk av bestemmelsene uavhengig av de faktiske forholdene i saken. Slik er det ikke. Det er nødvendig å klarlegge både om personene virkelig er i slekt slik de hevder og de reelle omsorgsforhold.

Saken er blitt unødvendig komplisert ved at de berørte har gitt faktiske opplysninger som ikke stemmer overens. Slikt krever nærmere undersøkelser. Representanter fra Utlendingsdirektoratet intervjuet derfor søker under en tjenestereise i november i fjor. Deretter ble det nødvendig å skaffe ytterligere opplysninger i Norge. Disse undersøkelsene har altså ført til at saksbehandlingen totalt sett har tatt ett år. Det er ikke korrekt å hevde at Utlendingsdirektoratet har utvist sendrektighet eller har lagt saken nederst i bunken. Her har saken vært høyt prioritert.

Det hevdes at saksbehandler og kontorsjef ikke var villige til å kommentere saken ovenfor Morgenbladet.

Det er ikke spesielt for Utlendingsdirektoratet at man er forsiktig med å kommentere enkeltsaker offentlig, dette særlig med tanke på taushetsbelagte opplysninger. Videre er det ikke naturlig å kommentere saker som er under behandling ved en annen instans.

Det er også grunn til å minne om at Utlendingsdirektoratet som forvaltningsmyndighet er ansvarlig for vedtak som fattes. Ledelsen trekker opp retningslinjer for praksis og er ansvarlig for avgjørelsene i den enkelte sak. På samme måte som i en rekke andre statsetater er det derfor ledelsen som skal besvare henvendelser fra media, og ikke den enkelte saksbehandler slik Morgenbladet synes å mene.

Saksbehandler er helt unødig navngitt og omtalt på en lite hyggelig måte. Det kan heller ikke være klanderverdig at en saksbehandler tar ut ferie etter at saken er ferdigbehandlet i etaten. At Juss-Buss i stedet for å uttrykke misnøye med en etat og/eller dens ledelse ønsker å henge ut enkeltpersoner som på grunn av sin posisjon har minimale muligheter for å ta offentlig til motmæle, det bør få være Juss-Buss sin profil og politikk.

Morgenbladet bør se seg for gode til å viderebringe offentlig uthenging av lojale og arbeidssomme medarbeidere på denne måten.

Henriette Munkebye er avdelingsdirektør i Utlendingsdirektoratet

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 03/08-95, kl. 22.04 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.