Ville vært bedre som artikkel

Denne filmen handler om kultur i endring. Men er det mulig å filme dette? Den forsvinnende kulturen står liksom ikke og vinker farvel…

KJETIL KORSLUND

Dum eller uinteressant er den imidlertid ikke. Den tar utgangspunkt i Hong Kongs bylandskap og viser konsekvent nyere arkitektur. Personene omgir seg med alle slags elektroniske artikler. Clara Law ønsker å vise (eller meditere over) hvordan mennesker forholder seg til endringer i omgivelsene. De to hovedpersonene er en ung japananer (Tokio) som sjokker omkring i Hong Kong med et videokamera, og en enda yngre pike (Wai) som bor i byen og som har anledning til å treffe Tokio fordi hun skulker skolen. Tokio vil ha henne til å vise seg et skikkelig sted han kan spise, «du vet tradisjonelt», og hun tar han med på McDonalds. Hun forteller at her har hun feiret nesten alle sine bursdager, derfor er stedet tradisjonelt for henne.

Da Tokio ikke er fornøyd med maten, tar Wai ham med hjem hvor hun bor alene med sin bestemor. Resten av familien er i Canada som de planlegger å emigrere til. Bestemor lager god mat, og Tokio blir for henne et surrogatbarnebarn. I søknadspapirene for oppholdtillatelse i Canada har familien oppgitt at hun er død (!). Når bestemor må på sykehus, er det Tokio som kommer på besøk og videofilmer hennes testamente/hilsen til familen: «Dere må ikke tenke på meg…».

Tokio setter halvveis sin lit til gjenstander; forteller hele tiden til Wai hva han har kjøpt og hva det koster. Han treffer søsteren til en gammelkjæreste som han sex med, men det som gjør inntrykk på ham er det innblikket han får i sin tidligere partner (via samtaler med søsteren). Nesten patetisk hjemløs er han: «Jeg har et brennende ønske om at noen skal intervju meg», som om dette vil konstituere hans personlighet.

Filmens problemstilling er interessant, men ville har gjort seg mye bedre som et essay eller en artikkel. Høstmåne er en stillestående film som konsentrerer som å feste rotløshet på filmrullen. Men rotløshet synes ikke, den må fortelles. Figurene i denne filmen blir bare kjedelige.

PS: Distributøren Actionfilm har gjengitt noen uttalelser fra Clara Law på vaskeseddelen. Det er bra. Det som ikke er bra, er at de har oversatt «Lately the word «fading» keeps coming back to me» som «I det siste har begrepet «langsomt tap» stadig kommet til meg». Hva skal man si til denslags? Tull og tøys.

Høstmåne (Qiuyue) Regi: Clara Law Hong Kong / Japan 1993

TOKIO FILMER: og han filmer og han filmer.

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 03/08-95, kl. 22.03 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.