Vitenskap eller drømmerier?

Med boka Jorden och drømmerier om vila, fortsetter det svenske forlaget SkarabŽ sin serie med oversettelser av den franske filosofen Gaston Bachelard (1884-1962).

AV RAGNAR MYKLEBUST

Bachelards arbeider består av to helt adskilte deler: Bachelard begynte sin karriere med å skrive om vitenskapsteori, men supplerte siden vitenskapsteorien med en rekke arbeider om innbildningskraften eller «fantasiens» ytelser, først og fremst innenfor litteraturen.

I vitenskapsteorien radikaliserer Bachelard en særegen fransk form for nykantianisme i historisk retning. Vitenskapenes utvikling tenkes videre som usammenhengende eller diskontinuerlig. Eksempelvis er den relativistiske fysikk et erkjennelsesmessig brudd i forhold til den tidligere fysikk; et brudd som også får konsekvenser for det vitenskapelige intellekt. Her går Bachelard inn i en rekkefølge som bl.a. leder til Michel Foucaults tidlige arbeider. I bøkene om innbildningskraften søker derimot Bachelard, med støtte i en teori om symboldannelse, å systematisere ulike poetiske og litterære «tema».

Avdekke hindringer

Knutepunktet i hans forfatterskap er på mange måter boka La formation de l«ESPRIT scientifique fra 1938 (Det vitenskapelige intellekts dannelse), der Bachelard også lanserer begrepet om «epistemologisk hindring», knyttet til den viktige, men problematiske utviklingen av det vitenskapelige intellekt. Det vitenskapelige intellekt er et intellekt som dannes i opposisjon til den sansbare erfaring og sjelens ubevisste drivkrefter; som sier «nei» til den hverdagslige, konkrete erfaring og dens pragmatisk begrunnede metaforer og analogier, til fordel for abstrakte - og gjerne matematisk formaliserte - modeller og teorier. En epistemologisk hindring hemmer denne utviklingen; en intern hindring som intellektet tilegner seg gjennom ulike hverdagslige og før-vitenskapelige omgangsformer med den materielle virkelighet, og gjennom de vaner disse omgangsformer resulterer i.

For å oppnå en objektiv kunnskap må intellektet «renses». Bachelard foreslår i denne forbindelse en slags «psykoanalyse av den objektive erfaring» som kan avdekke hindringene og deres forutsetninger. Dette gjelder heller ikke bare den umiddelbare hverdagserfaring, men også en for allmenn og upresis (kontra spesifikk og begrepsliggjort) kunnskap, samt de «spontane» metaforer som kan dukke opp og bli anvendt i den vitenskapelige erfaring. Et mønstereksempel på den før-vitenskapelige billeddannelse er i så måte alkymien, der man også lett kan avlese sporene etter en libido i alkymistens omgang med elementene.

Materiell imaginasjon

Men mens bilder og metaforer må fjernes fra den vitenskapelige virksomhet, finner de sin rette plass i litteraturen. Og fra og med boka La psychanalyse du feu (Ildens psykoanalyse), som også utkom i 1938, studerer Bachelard i en serie bøker det han kaller «den materielle imaginasjon», dvs. den psykiske billeddannelse som oppstår i tilknytning til ikke nattlige «drømmerier» - og med utgangspunkt i de fire elementer ild, luft, jord og vann.

Jorden och dršmmerier om vila er den siste i denne rekken; den er det annet bind i verket om jorden etter Jorden och viljans dršmmerier (forlaget SkarabŽ 1992).

For Bachelard må sansningen detroniseres også på litteraturens område. Det er ikke sansningens bilder han er opptatt av, de har bare med den reproduktive imaginasjon å

gjøre, men av de imaginerte, innbilte bilder i tilknytning til den skapende imaginasjon. De innbilte bilder er sublimeringer av «arketyper» snarere enn gjengivelser av virkeligheten; de oppstår i det området av sjelen som ligger mellom de ubevisste drifter og de første bilder som streifer bevisstheten.

Svart snø

Den jordiske materie er for Bachelard metaller og steiner, trær og gummi, osv. Verket om jordas drømmerier er todelt fordi det eksisterer to motsatt rettede psykiske bevegelser, utadvendthet og innadvendhet. Den utadvendte imaginasjon kommer til uttrykk i viljens drømmerier og handler bl.a. om å bearbeide og beherske materien. Den innadvendte imaginasjon kommer derimot til uttrykk i drømmerier om den materielle intimitet og hvile, og det er disse sistes billeddannelser som tas opp i det foreliggende arbeid. Et bilde som diskuteres under den materielle intimitets bilder er f.eks. forestillingen om alle hvite tings hemmelige svarthet, som et eksempel på en kontradiksjon mellom det ytre og det indre i drømmeriene om intimiteten. Ett av de første eksempler på dette sies å være førsokratikeren Anaxagoras« påstand om at snøen, som består av vann, på tross av hva vi sanser, må være svart.

Andre eksempler er Audibertis uttrykk «melkens hemmelige sverte», som gjenfinnes i beslektede uttrykk, bl.a. hos Rilke. Bachelard undersøker ytterligere av intimitetens symboler, som huset, både fødselens hus og det oneiriske huset, samt - under rubrikken «Jonas-komplekset», etter Jonas i hvalfiskens buk - det å bli oppslukt eller fortært. Magen er nødvendigvis en metafor som må bli undersøkt i denne forbindelse, og grottens og labyrintens metaforer er det neste Bachelard undersøker, for så å avslutte med kapitler om ormen og roten, samt et lite kapittel om vinen og vinranken hos alkymistene.

Uorden og typologi

Som Gšran Printz-Påhlson bemerker i forordet til Jorden och dršmmerier om vila, var Bachelards belesthet i moderne og klassisk litteratur enorm men prinsipielt uordnet : «Han citerer och analyserer kopišst och odiskriminerande, från den klassiska franska 1800-talslitteraturen fram till dadister och surrealister, från tysk och engelsk romantik, E.A. Poe. Nietzsche och Strindberg (speciella favoriter), exotismens franska klassiker från Loti och Leconte de L«Isle till Segalen och St.-John Perse, fram till Powys, Jabs, Jean-Clarence Lambert och Artur Lundkvist (!)». Denne uorden er noe av det som gjør det spennende å lese Bachelards imaginasjonsbøker, samtidig som man får erfare hvordan det blir skapt en orden i dette prinsipielt uendelige litterære mangfold nettopp gjennom Bachelards skisser til en typologi.

På det kulturelle og vitenskapelige området tilhører Norge og Sverige den anglo-amerikanske verden. Og typisk for denne del av verden, er at Bachelards imaginasjonsbøker har blitt oversatt og anvendt, men derimot ikke hans vitenskapsteoretiske verker: Filosofene har vært mer sneversynte enn litteraturviterne. Forlaget SkarabŽ gjør en verdifull innsats når de nå får gjort bøkene om den materielle imaginasjon tilgjengelig på et skandinavisk språk. Men vi venter stadig på oversettelser av hans vitenskapsteoretiske verker - det eneste vi har hatt til rådighet hittil, er dansk-oversettelsen Nej«ets filosofi (Vintens forlag, 1940/76).

Gaston Bachelard:
Jorden och drømmerier om vila,
Skarabé, Sverige
(Norli bokhandel, Oslo)

BT1:

GASTON BACHELARD: Studiet av «den materielle imaginasjon». (Foto: Hans Bøvre)

BT2:

GASTON BACHELARD: Bilder og metaforer må fjernes fra den vitenskapelige virksomhet, men finner de sin rette plass i litteraturen. Foto: Edouard Boubat


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]