Et karneval av idioter

Vi får et gjensyn med Ignatius J. Reilly, en fyr som ikke ligner grisen, når John Kennedy Tooles myteomspunne kult-roman fra New Orleans nå utgis på nytt.

Seks år tidligere hadde han skrevet romanen A Confederacy of Dunces, fått den refusert, omarbeidet den, og atter fått den refusert gjentatte ganger. Etter selvmordet gjorde hans mor det til sin livsoppgave å få romanen publisert, og hun klarte det omsider, etter en mengde refusjoner, i 1980. Tåpenes sammensvergelse ble en stor suksess og ble belønnet med Pulitzer-prisen, USAs mest prestisjefylte litteraturpris.

En historie av tragiske dimensjoner, selvsagt, både for John Kennedy Toole og den guddommelige forlagsbransjens vurderingsevne. Eller kanskje den klassiske statusen Tåpenes sammensvergelse har fått bare er et resultat av vår hang til å skape tragiske myter omkring forfattere og kunstverk?

Tåpenes sammensvergelse er en roman av den typen man ikke har lyst til å analysere i knas, men heller skjære gjennom alle intellektuelle og oppbyggelige argumenter og si: - Se å få lest den jævla romanen, din paraboloide skrumphjerne!

Det er nemlig slik Ignatius J. Reilly, romanens uforglemmelige monster av en overvektig hovedperson, ville uttrykt seg hvis han var bokanmelder. Ignatius er ikke den som legger sine digre pølsefingre imellom når han på sitt velartikulerte vis uttaler seg om ting han forakter, og det gjelder det meste. Ignatius er et overutdannet uhyre med gigantiske fordøyelsesproblemer og et anstrengt forhold til de menneskene han kommer i kontakt med, spesielt sin forfyllede mor, som han bor sammen med, selv om han har fylt tredve.

Ignatius har undervist på college, men fikk sparken fordi han, i tillegg til en mengde andre absurde provokasjoner, kastet urettede prøver ut av vinduet. Han er en usannsynlig skikkelse som ikke gjøre annet enn å spise pølser og skjelle ut den moderne virkeligheten. Han søker tilflukt i studier av middelalderen og vil helst ligge i sengen og pleie fordøyelsen, hadde det ikke vært for at hans mor maser om at han må skaffe seg en jobb.

Tåpene som sammensverger seg er representanter for de ulike samfunnslagene i det mildt sagt fargerike New Orleans, byen som egentlig skulle ligget ved Middelhavet. Av det overdådige, burleske persongalleriet kan vi nevne…nei, forresten. Det holder å nevne at Ignatius får testet sin hardt prøvede tålmodighet på idioter av groveste kaliber: nattklubbeiere, strippere, politimenn i sivil, buksefabrikkeiere, senile damer, fascister, idealister og det som verre er. Et av hans store prosjekter er få arbeiderne ved Levy Pants, hvor han nettopp har fått seg jobb som arkivar, til å starte revolusjon og banke opp sjefen, Gonzalez. Etter å ha fått sparken ved Levy Pants vil Ignatius omforme samfunnet ved å la alle USAs homofile infiltrere militæret, som dermed vil bryte sammen i en sodomittisk orgie. Heller ikke dette lykkes, siden «damemennene» ser på den tønneformede reformatoren som en humørløs og uestetisk festbrems. Tåpenes sammensvergelse, derimot, er en fest av en satirisk komedie, en hemningsløs raljering med det moderne samfunnets idioti i alle sine ymse former. Forfatterens største problem er at burleskeriene, skjellsordene og de usannsynlige overdrivelsene skaper forstoppelse i leserens humoristiske sans, slik at man etter hvert blir sittende å klukkle som en annen… tåpe. Mange har derfor stort utbytte av å lese romanen om igjen.

Nils Werenskiold har overført de mange stemmene og språklige nivåene til et overbevisende og sprudlende norsk. Tiden Norsk Forlag, som de seneste årene har bemerket seg ved å utgi flere amerikanske klassikere som de fleste potensielle kjøpere allerede har lest på originalspråket, fortjener vel også ros for denne nyutgivelsen, selv om det ikke kan betegnes som annet enn griskhet å slippe enda en innbundet utgave ut på det overprisede norske bokmarkedet. Pocketutgaven kommer vel etter jul?

Det ble funnet en roman til blant Tooles etterlatte papirer, The Neon Bible, som han skrev femten år gammel. Den er nå blitt filmatisert av Terence Davies.

John Kennedy Toole Tåpenes sammensvergelse Oversatt av Nils Werenskiold Tiden, 1995 (1982) Anmeldt av Mikael Godø

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 03/08-95, kl. 22.04 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.