[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

En seksuell grensesprenger

Det er lett å føle seg prippen i selskap med Vidar Myklebust. Over pilsglasset snakker han med den største selvfølgelighet om ting som får de fleste andre til å rødme.

AV DIDRIK SØDERLIND

Det er ikke lite han har å fortelle. Vidars livsprosjekt har vært å sprenge grensene for sin egen seksualitet. Det har skjedd med en usedvanlig åpenhet overfor hans omgivelser, inkludert media. Dermed er han et ideelt intervjuobjekt der han villig forteller om sine erfaringer. Men det er ikke skryt fra en rånertype som samler på trusene til sine erobringer.

Hans måte å ta sin seksualitet alvorlig på er å være helt åpen overfor sine omgivelser. Også den offentlige sfæren. Den siste tiden har han figurert i media som formann i foreningen Fargerike Mennesker, som står bak den allerede beryktede «sex-klubben» på Grønland. Betegnelsen er grovt misvisende. Mens ordet «sex-klubb» får en til å tenke på Reeperbahn-klubber drevet av sleske profitører, er Myklebusts forening idealistisk. De har arbeidet med å skape kontakt mellom mennesker med interesse for fetisjisme siden 1989. Virksomheten har hele tiden foregått under overflaten, og det er først den siste tiden at de internasjonale trendene for alvor har nådd Norge. I egenskap av seksuell nesten-kjendis har Vidar Myklebust blitt en av ansiktene for dette.

Oppløsning av seksuelle båser er en av Vidars hjertesaker. Han kaller seg ikke homo-, hetero- eller biseksuell. Han mener at slike distinksjoner er hemmende:

- Hvis du står i en bås, blir det farlig å gå utenfor båsen. Du har et avgrenset område der du føler at samfunnet vil ha deg. Jeg synes det er mye mer OK å være utenfor båsene og gå inn i dem av og til. På den måten har jeg et mye større spekter å ta av. Jeg definerer heller seksualiteten min ut i fra hva jeg ikke vil gjøre, enn hva jeg vil gjøre.

- Hva er det du ikke vil gjøre?

- Jeg tenner ikke på personer som ikke er ferdig utviklet. Jeg er heller ikke interessert i mennesker som ikke kan uttale seg som selvstendige individer. Og ikke dyr. Ellers er det et par ting jeg ikke kan tenke meg. Avføring, for eksempel. Eller mishandling med seksuelle undertoner.

Det sistnevnte er det som betegnes som «hard sadomasochisme,» i kontrast til rollespillene og koketteriet som preger normal SM-praksis.

- Disse tingene er helt feil for meg. Men jeg skal ikke si noe sikkert. For ti år siden trodde jeg at jeg var homse, så at jeg var bifil. Men som bifil er du ikke både og, du er hverken eller. Jeg har overrasket med selv veldig mange ganger på ting jeg aldri trodde jeg ville gjøre. Jeg trodde aldri at jeg kunne piske mennesker så det ljomet i veggene. Men jeg sier som så at hvis man ser et menneske bli kåt, kan man bli kåt selv.

- Så du trekker grensen ved samtykke og myndighetsalder?

- Ja. Jeg ser det ikke som min oppgave å misjonere om sex, men kan jeg være til hjelp for et menneske gjennom å være så åpen, har jeg oppnådd noe. For meg betyr sex veldig mye, det er en viktig del av mitt liv. Jeg husker hvordan jeg var før jeg turde å være så åpen, og jeg vil faktisk påstå at min åpenhet omkring dette har hjulpet meg til å bli et bedre menneske.

- Folk blir jo gjerne usympatiske hvis de undertrykker seg selv.

- Ja. Det vi holder på med kan få folk til å respektere seg selv. Det norske samfunnet er juridisk sett veldig liberalt, så jeg ønsker ikke en utvidelse av rammene. Bare aksept for det som allerede er lovlig.

Hans motvilje mot seksuelle etiketter grunner i skepsis til å sette noe så flytende som kjærlighet og seksualitet i båser.

- I mange menneskers liv kommer det et punkt der de plutselig er utenfor en av disse snevre seksuelle rammene. Da er det viktig at de er ærlige overfor seg selv. Det verste med å nekte overfor andre, er at man fornekter seg selv. Du kan ikke være åpen mot noen før du er åpen mot deg selv. Og når jeg er åpen mot andre mennesker, kommer det ofte ting fram hos dem som de skjuler ellers. Siden jeg har snakket åpent om seksualitet på TV, har jeg fått mange kunder i min firsørsalong som vil ha noen å snakke med om disse tingene.

I egenskap av å være på toppen av samfunnets seksuelle isfjell har han fått mange tilbud om mer formelle verv.

- Jeg har blitt spurt av diverse grupperinger om jeg kunne tenke meg å bli med. Jeg ble blandt annet spurt av SLM, en fetsisjistisk og sadomasochistisk forening for homofile, om jeg ville bli med, men takket nei. Det blir for spesialisert. For ensartet.

Det vesentligste for Vidars arbeid i foreningen er nettopp mangfoldet.

- Det skal bli spennende å se hvordan dette utvikler seg. Med disse arrangementene har vi mulighet til å trekke inn mennesker som vil noe mer enn bare å feste. Vi holder informasjonsmøter og har tenkt å holde forskjellige kurs, i samarbeid med blant andre Handikapforbundet og Helsetilsynet.

- Er sex noe som kan likestilles med å spise eller sove, eller er det noe man gjør med den man er glad i?

- Jeg gjør det med mennesker som jeg føler har glede av det. Ikke fordi jeg nødvendigvis er glad i dem. Så mange er jeg ikke glad i!, sier han og ler hjertelig.

- «Kjærlighet og sex» drev jeg med da jeg var 25. Nå er jeg 37 og har sluttet med det. Jeg har tatt jomfrueligheten på mange gutter!

- Er du bare en «Mšdomsdšdar?»

- Nei, jeg gjør det ikke på mine premisser. Men jeg kan gjøre det på et rent vennskapelig nivå. Det har vært en sterk trend internasjonalt mot sexerstatninger, med et voldsomt oppsving for pornoindustrien, som et resultat av AIDS-epidemien. Dette er virkelig sikker sex: Det er ingenting som er sikrere enn å gå i gummiklær! For min generasjon, som fikk høre at vi kom til å dø av det når det var på tide å debutere, har det gått mote i fetisjklær. Man får kjøpt lakkskjørt på Hennes og Mauritz…

- På en måte synes jeg det er litt teit, for det er en forskjell på å synes at det er pent og det å få et kick ut av det. Ellers blir det bare at man går i lakkskjørt tre lørdagskvelder og så er ferdig med det. Det er noen som dette betyr mye for. Enkelte politikere har ymtet til media at lakk og lær burde vært uakseptabelt. Det er helt absurd. Som jeg sa til politiet: Skal dere begynne å kjøre rundt i bomullsdresser på motorsyklene deres?

Det blir neppe aktuelt.

BT:

ADONIS: Vidar Myklebust har arbeidet med å skape kontakt mellom mennesker med interesse for fetisjisme siden 1989. (Foto: Rikke Lundgreen)

Boks:

«ingenting er sikrere enn gummiklær»

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 29/07-95, kl. 21.41 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.