[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

God dag?

- Mitt forhold til religion er at jeg tror på et liv før døden, sier Ole Kopreitan som driver med folkeopplysning mot atomvåpen på Karl Johan.

- Er det en god dag?

- For meg er alle dager gode. Denne dagen er enda bedre. Det er godt vær, jeg er a jour med arbeidsoppgavene mine og det er en interessant politisk situasjon. Ute på gata står folk som sild i tønne for å få propaganda mot prøvesprengningene i Frankrike.

- Når begynte du å engasjere deg mot atomvåpen?

- Jeg begynte i NEI TIL ATOMVÅPEN i 1980, men har vært samfunnsengasjert siden jeg var en neve stor. Fra det øyeblikket jeg oppdaget at det skjedde ting utenfor min lille sfære.

- Blir du ikke noen ganger trist av å tenke på verdens problemer?

- Trist? Jeg er ikke slik laget. Jeg har ingen depressive lag i min personlighet. Jeg vil beskrive meg selv som revolusjonær, tålmodig og utholdende.

- Men når det går dårlig?

- Det kan gå dårlig i lange perioder, men på sikt går det alltid fremover. Jeg ser det som en menneskelig plikt å arbeide for en slags anstendighet i verden. Jeg har en klar overbevisning om at hvis ikke noen fungerer som samfunnets salt og driver folkeopplysning, vil det gå den gale veien. Et grunnsyn er at politikerne gjør så godt de kan - men det er åpenbart for alle at de trenger hjelp fra vanlige folk, både gjennom protestaksjoner og på annet vis. De må bli korrigert, folk må si sin mening. Demokratiets grunntanke er å følge folkeflertallet. Eksempel på at demokratiet ikke fungerer er atomvåpensaken. Der har de absolutt ikke folket med seg.

- Det er alt for mange som er seg selv nærmest?

- Regjeringen driver en betydelig manipulasjon, styrt av økonomiske interesser. Den urettferdige fordelingen av ressurser er kjent for alle. 20 prosent av de rikeste bruker 80 prosent av verdens ressurser. Det er himmelropende urettferdig og ville ikke vært mulig uten at den militære overmakten fastholdes - og den ytterste garanti er atomvåpen. Våpnene skal skremme tilbake de som krever rettferdighet. Vedtak i den europeiske union har forskifter som sier at de skal beskytte seg mot «horder» fra Afrika og Midtøsten. Men dette går selvsagt ikke ut offentlig.

- På forsiden av Chistopher Nielsens tegneserie Weltsmertz er det bilde av en naken mann som holder rundt en jordklode og gråter…

- Jeg opplever det som et bilde på verden i krise, mennesket holder på å miste grepet på en fornuftig bruk av verden. Det økologiske misbruket gjør at verden glipper ut av hendene på menneskeheten. Det kan være et uttrykk for menneskene velger å utslette seg selv ved å ødelegge verden. Et bilde på menneskehetens angst. Dette blir som en politisk rohrschachtest, en slik test som psykologer bruker, at det jeg sier nå sier mer om meg selv enn selve bildet? Jeg må innrømme ar jeg kan få depressive øyeblikk når jeg ser folk oppføre seg som forbruksdyr, folk med klær nok i massevis som handler som i trance. Jeg står jo alltid utenfor Hennes og Mauritz. Men det er ikke min oppgave å forandre folks livvstil.

- Er du religiøs på noen måte?

- Jeg er født i en misjonsfamilie. Mitt forhold til religion er at jeg tror på et liv før døden. Religion kan motivere til positive handlinger, men selvsagt også negativ fundamentalisme. Det er fundamentalisme innefor alle trosretninger. Jeg mener den aller verste fundamentalismen idag er den som fremmer synet på at man kan opprettholde sikkerhet ved å true, troen på atomvåpenet. Allegorisk til Guds verk, atomvåpeninnehaverne er like mektige som skaperen. I amerikansk tankegang skal man straffe de ugudelige og straffen kommer ovenfra. Du kommer vel heller ikke særlig nærmere bibelens beskrivelser av helvete enn en atomkrig. Det er en slags kvasireligion ut fra et rituelt sammenhengssammensurium av religion og politikk. Man vever religion og krigshandlinger sammen til et salig rør med samme lekse som tyskerne hadde under andre verdenskrig med «Gott mit uns!», Gud er med oss, bare på amerikansk. På den andre siden er det ikke noe land som har større fredsbevegelse enn Amerika.

Tiril Bryn

BT: Ole Kopreitan.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 29/07-95, kl. 21.42 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.