![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Det er grunn til å tro at de journalister som hadde tilgang til Treholt-saken, slike som Michael Grundt Spang i VG, har visst om terroren, men valgt å holde tett. Noe som selvfølgelig er en alvorlig sak, i seg selv.
I følge kildene var det en gruppe ved navn «Kjærlighetsterroristene» som stod bak den hittil ukjente aksjonen. Såvidt Morgenbladet kjenner til bestod terrorgruppen av en liten krets idealistiske norske intellektuelle, som opererte under kodenavn. Det har lyktes oss å bringe på det rene at et av kodenavnene var «Milost». I følge vår språkekspert betyr dette «åpenhet» på russisk. Et annet navn er «Simaklefi». Morgenbladets er takknemlig for alle tips om dette navnets betydning.
Gruppen skal, blant annet, ha kringkastet sitt politiske syn gjennom nærradiostasjonen Radio 7. Morgenbladet har fått tilsendt noen av gruppens programmer, men det har ennå ikke lyktes oss å tolke de åpenbart kodede sendingene. Det meste av stoffet høres kun ut som uferdige dikt og lyriske tekster. Navnet på selve sendingen var «På kanten av stupet».
«Kjærlighetsterroristene» ble riktignok anmeldt til Oslo Poltikammer for majestetsformærmelse våren 1986, men saken nådde aldri mediene, til tross for gruppens hardnakkede påstander om at daværende Kong Olav levde et dobbeltliv. Det ble blant annet hevdet at kongen oppsøkte punkekafeen «Sara» i forkledning, nattestid.
Terroristenes største aksjon skal, i følge kildene, ha foregått på følgende måte: En mørkhåret terrorist under dekknavnet «Simaklefi» klarte å snike seg inn i rettsbygningen under Treholt-saken. På ryggen hadde han en sekk full av sprengstoff.
Like før «Simaklefi» skulle plassere sekken på et strategisk punkt ble han stoppet av to sikkerhetsvakter. Terroristen skal ha advart vaktene mot å åpne sekken, men hans oppfordring ble ikke fulgt. Sekken ble brutalt endevendt og bomben gikk av.
På direkte spørsmål fra Morgenbladet om «Kjærlighetsterroristene» var å betrakte som profesjonelle, svarte en av kildene følgende: «De visste mer om sprengstoff, enn hele politikorpset tilsammen…»
Av behov for dokumentasjon gikk vi kilden enda nærmere inn på klingen, og ville vite hva slags type sprengstoff «Simaklefis» sekk innehold. Kilden svarte følgende:
«Whitman. Gibran. Cervantes. Burns. Byron. Joyce. Vold. Vindtorn. Bringsværd».
Pål Mathiesen
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]