[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Hva skjer i Stillehavet?

Greenpeace-rapporten «Testemonies» er et sterkt vitensbyrd om de helsemessige risiki som truer befolkningen i Fransk Polonesia når Frankriket starter sine varslede atomprøvesprengninger.

AV ANDREAS VIESTAD

I 1987 sendte organisasjonen den sveitsiske legen Andy Biedermann til området for å gjøre intervjuer av befolkningen i øysamfunnet. Men på grunn av franske myndigheters forbud mot å la uavhengige forskere vurdere konsekvensene av de allerede utførte 300 prøvesprengningene, var det ikke mulig å foreta en systematisk undersøkelse.

Ulykker og «uhell"

«Testemonies» er likefullt blant de mest fyldige uavhengige rapporter om de helsemessige konsekvensene som truer øybefolkningen i Fransk Polonesia, men også en beretning om fransk skjødesløshet. Sikkerheten på testområdet har lenge vært faretruende dårlig, og en rekke ulykker har inntruffet i løpet av tiden området er benyttet som prøvesprengningsområde. På begynnelsen av 80-tallet kilte en bombe seg fast i sjakten da den skulle heises ned. Franskmennene valgte likevel å fyre av bomben, og resultatet ble en rekke sprekkdannelser i den skjøre Mururoa-atollen. Det er med sprekkdannelser i det porøse korall-fundamentet, at faren for radioaktive lekkasjer oppstår. Kort tid etter løsnet en tyfon et dekke over 10 kilo plutonium lagret på øya og plutonium nok til å lage en liten atombombe ble skylt ut på havet. Dette radioaktive stoffet defineres som verdens farligste stoff. Dersom dette slippes ut i luften, skal det bare et par mikrogram til for å ta livet av et menneske. Oppløst i vann er det heldigvis mindre farlig.

- Frankrike bruker Mururoa både som prøvesprengningsfelt, og som radioaktiv søppeldynge, sier Kalle Hesstvedt i Greenpeace Norge. Helseskadene befolkningen er påført, er etter alt å dømme betydelige. Vi har fått inn en rekke rapporter om leukemi og andre krefttyper blant folk som har arbeidet på testområdet, særlig de som har stått for oppryddningene etter sprengningene.

Rapporter unndraes offentlighet

I rapporten «Testemonies» forteller en mor om at kun fire barn av ialt ti har overlevd det første leveåret, mens to av fire gjenlevende barn har kroniske sykdommer. Fra området rundt Bikiniøyene, der amerikanerne foretok sine tidlige prøvesprengninger, er det kjent at krefthyppighet og barnedødlighet økte kraftig. I de franske områdene ble imidlertid de offentlige helsestatistikkene unndratt offentligeheten umiddelbart før prøvesprengningene tok til på 60-tallet. Først i 1983 dukket helsestatistikken opp igjen og da var det enkelte sentrale tema rett og slett utelatt.

Frankrikes meritter på prøvesprengningsområdet er tvilsomme. Eter at USA, Storbritannia og Sovjetunionen fem år tidligere hadde lagt ned forbud mot atmosfæriske prøvesprengninger, startet landet sine sprengninger over øygruppen. Etter de Gaulles mening var miljøhensynene underordnet hensynet til landets stormaktsposisjon. Ikke under noen omstendighet måtte Frankrike sette seg utenfor det livsviktige atomkappløpet da landets posisjon som kulturell og økonomisk stormakt forlengst var forbigått av andre. De atmosfæriske sprengningene ble opprettholdt frem til midten av 70-tallet, da internasjonal motstand presset landet over til underjordiske sprengninger.

Historien gjentar seg

- Det samme stormaktsspillet gjentar seg nå, fremholder Kalle Hesstvedt i Greenpeace. Frankrike er i ferd med å miste betydning i Europa, og søker nå, gjennom den nye gaullistiske presidenten Jaques Chirac, å markere styrke. Verken Tyskland eller Storbritannia kan matche dette prøvesprengningsvedtaket, Tyskland fordi de ikke har atomvåpen, Storbitannia fordi de er avhengige av prøvefelter i Nevada-ørkenen for sine sprengninger.

- Dette er en kynisk måte å posisjonere seg på i Europa, og ofrene er innbyggerne i Fransk Polynesia. I tillegg er sprengningene en fare for det globale miljøet, understreker Hesstvedt.

Lokalt har sprengningene møtt beskjeden motstand. Den franske kolonien er økonomisk avhengig av moderlandet og inntektene gjennom prøvesprengningene er avgjørende for øysamfunnet. Fransk Polonesia mottar med bistand per capita enn noe annet utviklingsland, dermed har Frankrike en unik maktposisjon i området. I sammenheng med vedtaket om gjenopptagelse av prøvesprengningene har mange miljøaktivister, blant dem generalsekretær Dag Hareide i Naturvernforbundet, tatt til orde for at landet skal få innvilget selvstendighet. Hvis landet blir uavhengig vil Frankrike trolig måtte innstille prøvesprengningene sine for godt. Eller de kan følge rådet fra den new zelandske statsministeren. Han foreslår at man like godt kan legge sprengningene til Lyon - dersom prøvesprengningene er like ufarlige som franskmennene hevder.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 29/07-95, kl. 21.41 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.