Hva skjer i Stillehavet?
Greenpeace-rapporten «Testemonies» er et sterkt vitensbyrd om de helsemessige
risiki som truer befolkningen i Fransk Polonesia når Frankriket starter sine
varslede atomprøvesprengninger.
AV ANDREAS VIESTAD
I 1987 sendte organisasjonen den sveitsiske legen Andy Biedermann til området
for å gjøre intervjuer av befolkningen i øysamfunnet. Men på grunn av franske
myndigheters forbud mot å la uavhengige forskere vurdere konsekvensene av de
allerede utførte 300 prøvesprengningene, var det ikke mulig å foreta en
systematisk undersøkelse.
Ulykker og «uhell"
«Testemonies» er likefullt blant de mest fyldige uavhengige rapporter om de
helsemessige konsekvensene som truer øybefolkningen i Fransk Polonesia, men
også en beretning om fransk skjødesløshet. Sikkerheten på testområdet har lenge
vært faretruende dårlig, og en rekke ulykker har inntruffet i løpet av tiden
området er benyttet som prøvesprengningsområde. På begynnelsen av 80-tallet
kilte en bombe seg fast i sjakten da den skulle heises ned. Franskmennene
valgte likevel å fyre av bomben, og resultatet ble en rekke sprekkdannelser i
den skjøre Mururoa-atollen. Det er med sprekkdannelser i det porøse
korall-fundamentet, at faren for radioaktive lekkasjer oppstår. Kort tid etter
løsnet en tyfon et dekke over 10 kilo plutonium lagret på øya og plutonium nok
til å lage en liten atombombe ble skylt ut på havet. Dette radioaktive stoffet
defineres som verdens farligste stoff. Dersom dette slippes ut i luften, skal
det bare et par mikrogram til for å ta livet av et menneske. Oppløst i vann er
det heldigvis mindre farlig.
- Frankrike bruker Mururoa både som prøvesprengningsfelt, og som
radioaktiv søppeldynge, sier Kalle Hesstvedt i Greenpeace Norge. Helseskadene
befolkningen er påført, er etter alt å dømme betydelige. Vi har fått inn en
rekke rapporter om leukemi og andre krefttyper blant folk som har arbeidet på
testområdet, særlig de som har stått for oppryddningene etter sprengningene.
Rapporter unndraes offentlighet
I rapporten «Testemonies» forteller en mor om at kun fire barn av ialt ti har
overlevd det første leveåret, mens to av fire gjenlevende barn har kroniske
sykdommer. Fra området rundt Bikiniøyene, der amerikanerne foretok sine tidlige
prøvesprengninger, er det kjent at krefthyppighet og barnedødlighet økte
kraftig. I de franske områdene ble imidlertid de offentlige helsestatistikkene
unndratt offentligeheten umiddelbart før prøvesprengningene tok til på
60-tallet. Først i 1983 dukket helsestatistikken opp igjen og da var det
enkelte sentrale tema rett og slett utelatt.
Frankrikes meritter på prøvesprengningsområdet er tvilsomme. Eter at USA,
Storbritannia og Sovjetunionen fem år tidligere hadde lagt ned forbud mot
atmosfæriske prøvesprengninger, startet landet sine sprengninger over
øygruppen. Etter de Gaulles mening var miljøhensynene underordnet hensynet til
landets stormaktsposisjon. Ikke under noen omstendighet måtte Frankrike sette
seg utenfor det livsviktige atomkappløpet da landets posisjon som kulturell og
økonomisk stormakt forlengst var forbigått av andre. De atmosfæriske
sprengningene ble opprettholdt frem til midten av 70-tallet, da internasjonal
motstand presset landet over til underjordiske sprengninger.
Historien gjentar seg
- Det samme stormaktsspillet gjentar seg nå, fremholder Kalle Hesstvedt i
Greenpeace. Frankrike er i ferd med å miste betydning i Europa, og søker nå,
gjennom den nye gaullistiske presidenten Jaques Chirac, å markere styrke.
Verken Tyskland eller Storbritannia kan matche dette prøvesprengningsvedtaket,
Tyskland fordi de ikke har atomvåpen, Storbitannia fordi de er avhengige av
prøvefelter i Nevada-ørkenen for sine sprengninger.
- Dette er en kynisk måte å posisjonere seg på i Europa, og ofrene er
innbyggerne i Fransk Polynesia. I tillegg er sprengningene en fare for det
globale miljøet, understreker Hesstvedt.
Lokalt har sprengningene møtt beskjeden motstand. Den franske kolonien er
økonomisk avhengig av moderlandet og inntektene gjennom prøvesprengningene er
avgjørende for øysamfunnet. Fransk Polonesia mottar med bistand per capita enn
noe annet utviklingsland, dermed har Frankrike en unik maktposisjon i området.
I sammenheng med vedtaket om gjenopptagelse av prøvesprengningene har mange
miljøaktivister, blant dem generalsekretær Dag Hareide i Naturvernforbundet,
tatt til orde for at landet skal få innvilget selvstendighet. Hvis landet blir
uavhengig vil Frankrike trolig måtte innstille prøvesprengningene sine for
godt. Eller de kan følge rådet fra den new zelandske statsministeren. Han
foreslår at man like godt kan legge sprengningene til Lyon - dersom
prøvesprengningene er like ufarlige som franskmennene hevder.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 29/07-95, kl. 21.41
redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.