[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Israel: Ekstremistene organiserer seg

Kompromissløse israelske ekstremister lanserer nå en høyre-ekstrem kampanje som angrep på fredsprosessens innrømmelser.

AV JAN TORE SAVIC KNUTSEN

Nylig undertegnet 105 fremstående ekstremister en såkalt «etisk kodeks for adferd versus en regjering av kollaboratører som har inngått en allianse med fienden». De undertegnende aksepterer ikke Oslo-avtalen, og underkjenner i samme monn legitimiteten til Rabins «terror"-styre. Dette fordi denne støtter seg på arabisk stemmegivning.

«Kriminelle handlinger"

Kodeksen kaller regjeringens eventuelle fjerning av jødiske bosetninger for «kriminelle handlinger», og maner til motstandskamp, væpnet hvis påkrevet. Det oppfordres til protokollføring over Rabin-regjeringens «fredsforbrytelser», i påvente av fremtidige straffeforfølgelse av forbrytere for noe de kaller regjeringens «anti-jødiske forordninger». Til og med hedenfarne rabbinere rykkes inn i annonser for motstandsbevegelsens sommerkampanje «vi-gir-ikke-fra-oss-en-tomme». I følge Middle East International vil andre religiøse autoriteter, både i Israel og USA, nå tillate settlere å demonstrere mot tilbaketrekning på en hvilken som helst dag, om det så skal bygges barrikader på lørdag. Dette har fått andre mer moderate rabbinere til å minne om at det var på grunn av slike moselovbrudd at jødene tidligere ble fordrevet fra Eretz Israel.

Med høyre-ekstremistenes høyprofilerte markering kom også lederen for høyresidens største parti, «Bibi» Netanjahu, med sitt bidrag. Han uttalte nylig at avtaler forhandlet frem mellom Rabin-regjeringen og palestinere eller syrere trolig ikke vil bli fulgt opp - dersom Likud vinner valget i 1996. «Bibi» har riktignok sagt at han vil fortsette forhandlingene med palestinerne, men at disse da vil handle om autonomi - ikke om en palestinsk stat. Dette vil neppe Arafat godta og det spøker ugjenkallelig for oppfølgingen av Oslo-avtalen.

Grasrot-reaksjoner

Men også på grasrota vinner høyre-kreftene frem. Settlere fra hele Vestbredden har i en samkjørt operasjon konfiskert jord. Med enorme bulldozere har de pløyd seg gjennom arabiske områder for skape sitt nettverk av veier mellom bosetningene, mens israelske forsvarsstyrker (IDF), som alltid handler resolutt når palestinere stifter uro, har vært tafatte tilskuere. Kun når arabiske demonstranter har søkt å forhindre settlernes ulovlige virksomhet, har de grepet inn med voldsmakt.

Nylig demonstrerte innbyggerne i Jabal Mukabbar og Shawaira-beduiner mot planene til kommunale myndigheter i Jerusalem om å ødelegge en rekke hus i området, angivelig fordi de er bygget uten lisens. Frustrerte og bitre palestinere mener at husraseringen er politisk motivert og at hensikten er å drive arabere ut av Jerusalem. De underbygget anklagene med å fortelle at de har sendt over 800 søknader om bygningstillatelse, av hvilke bare 60 har fått innvilget lisens. Borgermester Ehud Olmert, en kompromissløs hauk fra ytterste høyre, og bygningsrådet hans har i følge palestinske talsmenn lagt for dagen en ekstremt urimelig praksis i saksbehandlingen av palestinske søknader. I øyeblikket planlegger han å stenge Orient House, palestinernes politiske senter i Øst-Jerusalem. Å håndheve loven er, ifølge ham selv, det eneste som ligger til grunn, og peker på at stedet som har hotell-lisens nå er gjort om til kontorbygning. Dette, i tillegg til at bygningsetatens inspektører har oppdaget ulovlig byggevirksomhet på eiendommen, gjør det nødvendig å stenge det. Påskuddene synes latterlige, sett i lys av at hundrevis av jødiske institusjoner i Jerusalem kommer ustraffet fra samme type «forbrytelser». Olmert har imidlertid lovet å fortsette med «å håndheve loven i hovedstaden, uansett hva politikere måtte mene."

Foruten at Olmert med dette gjør forskjellsbehandlingen meget flagrant, og utvilsomt bryter Oslo-avtalen, er Orient House-affæren en ytterst pinelig sak for Shimon Peres. Utenriksministeren, som personlig har garantert for at palestinske eiendommer i byen ikke skal ødelegges og at palestinere ikke skal trakasseres, har allerede mer enn nok med å prøve å få Yassir Arafat til å akseptere en særdeles utvannet versjon av den lovede annen fase av Oslo-avtalen.

Katastrofalt Likud-scenario

Skal fredsprosessen ofres på høyre-ekstremismens alter, vil konsekvensene for Israel bli sørgelige. En Likud seier vil trolig styrke radikale palestinske grupper, mens intifadaen vil blusse opp igjen med fornyet kraft, fulgt av mer terror og gjentatte angrep på jødiske bosetninger. Amos Perlmutter hevder at en eventuell Likud-regjerings mest sannsynlige forsvarsminister, Ariel Sharon, trolig vil slå ned dette opprøret så brutalt som mulig. Dersom dette skulle skje kan Israels nye diplomatiske kontakter i verste fall reagere med brudd og boikott. Den økonomiske fremgangen og mulighetene Israel har oppnådd gjennom fredsprosessen, vil i samme monn reverseres. Israel med Netanyahu til rors vil snart gjeninnta posisjonen som internasjonal pariah, slik det forholdt seg i tiårs-perioden under Yitzhak Shamir, hevder Perlmutter videre. Med et unntak: USA. Intet tyder på at de vil la kapitalen flyte i like strie strømmer etter skuffelsen over at de enorme fredsbestrebelsene har vært forgjeves.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 29/07-95, kl. 21.41 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.