![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
- Vi opplever jo at et og samme barn blir brukt som springbrett for å få inn flere grener av familien.
Dette er byråsjef i Justisdepartementet Hans Henrik Hartmanns kommentar til gjenforeningssaken.
- Hvis barnet er under 18 år og oppholder seg i Norge, er det sannsynligvis 23 g som er den riktige hjemmel.
Likevel hevder han UDI's vurderinger ikke nødvendigvis er gale; feilen kan ligge i korrekturlesningen.
- Det ligger ingen absolutt automatikk i at mindreårige kvoteflytninger innvilges familiegjenforening. I regelen er svaret rett nok ja, men det kan alltid finnes et «men». Det følger nemlig ikke at «hvemsomhelst» kan innvilges gjenforening - til tross for at barnet har status som kvoteflytning i riket. Morgenbladet poengterer at det ikke er «hvemsomhelst», men barnas mor det her er snakk om. Hartmann lar seg imidertid ikke stoppe.
- Man kan for eksempel tenke seg en situasjon der en mindreårig kvoteflyktning har kommet til Norge sammen med to voksne personer, som pretenderer å være barnets foreldre. Så er de her noen år, før barnet avslører at «foreldrene» egentlig er onkel og tante. Hartmann påpeker videre at kvoteflytninger av og til presenterer «en eller annen» historie om sitt livsløp, uten at denne stemmer overens med virkeligheten.
Morgenbladet påpeker overfor Byråsjefen at UDI ikke på noe tidspunkt har betvilt den vietnamesiske morens identitet. UDI har heller ikke satt spørsmålstegn ved den 16 år gamle pikens historie i begrunnelsen for avslaget om gjenforening. Vi blir derfor opptatt av hvor de vurderinger Hartmann nå kommer med, er hjemlet.
Hartmann mener dette er å finne i «lovens intensjon».
Ikke så underlig, kanskje, i en tid hvor myndighetenes praktisering av utlendingsloven må fastslås å være alt annet enn liberal.
For å underbygge sitt resonnement drar Hartmann et nytt tenkt eksempel om en «sånn dærre» kvoteflytning, som kanskje har sittet flere år i flyktningeleir, siden kommet til Norge og først etter ti år skal gjenforenes med sine foreldre.
- I en slik situasjon må man jo faktisk vurdere om det er bra for barnet, og…
- Fosterhjem er ikke nødvendigvis et onde, tilføyer Hartmann og konkluderer:
- I skaltingen og valtingen med vietnamesiske barn har både myndighetene og barnas nærmest familie begått feil. Men jeg tør påstå at den største feilen ikke ligger på myndighetenes side.
I følge Hartmann skal det ha skjedd noe med saken innen «en fjorten dagers tid». Morgenbladet vil følge opp.
BILDETEKST: MISTENKELIGGJØR: - I skaltingen og valtingen med vietnamesiske barn har både myndigheter og nær familie begått feil, men jeg tør påstå at den største feilen ikke ligger hos myndighetene, mener byråsjef Hans Henrik Hartmann i Justisdepartementet.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]