[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

En umulig floke

Utviklingen i Bosnia-konflikten skyter fart i nye retninger. Denne uken har FNs krigsforbryterdomstol, som tar opp tråden etter Nürnberg og Tokyo, tatt ut tiltale mot serberlederne Radovan Karadzic og Radko Mladic og 22 andre bosniske og kroatiske serbere for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Og med over to tredjedels flertall har det amerikanske senatet vedtatt opphevelse av våpenembargoen av Bosnia.

Det er allmenn enighet om at begge disse handlingene er bra for verdenssamfunnets samvittighet. Men spørsmålet er selvsagt hva de ellers er gode for.

Det kan ikke være noen tvil om at serbernes handlinger er bestialske og grusomme. Verdenssamfunnets avsky er så sterk at bare det å støtte fortsatte forhandlinger i FN-regi fører til rasende leserbrev - også her i Morgenbladet.

Men det er noen som ikke gleder seg over markeringene mot serberne. Det er de politikerne og embetsmennene som sitter med ansvaret for utøvelsen av politikken overfor Bosnia. «Forferdelig», sier for eksempel Clinton om senatsvedtaket.

Ikke bare Bill Clinton, men også statslederne i de andre vestlige land - Norge inkludert. Når en statssekretær Sigve Brekke æreskjelles for sine holdninger i landets aviser, så er det å slå på skjækene. Ansvaret ligger selvsagt hos statsminister Gro Harlem Brundtland.

Overhodet kan man si at viljen til aggresjon mot serberne er proporsjonal med avstanden til ansvaret for beslutningene.

Dette er ikke et oppsett av ny dato. I motsetning til hva mytologien vil ha det til, er det stort sett langt flere sabelraslere i gruppen «lederskribenter» enn i gruppen

regjeringsmedlemmer.

Å begi seg inn i væpnet strid mot serberne, vil ha en rekke konsekvenser. FNs ubevæpnede hjelpepersonell må ut, med de lidelser det vil medføre for sivilbefolkningen som vil være serbernes naturlige gisler. Nedskytning av la oss si ti muslimer for hver serber drept i FN-angrep vil neppe være en overdrevet antagelse hva gjelder serbisk politikk i en full krig.

I tillegg kommer antallet drepte FN-soldater. Den viljen til kamp som i dag manifesteres i de solfylte villahagene sent i juli, hvor lenge vil den holde seg? «Be the first one upon your block to have your son come home in a box», sang Country Joe Mac Donald på Woodstock-festivalen i 1969. Konfliktene i Vietnam og i Bosnia er selvsagt usammenlignbare. Men følelsene ved soldatbegravelser er de samme for den falnes nære og kjære.

Selvsagt kan man si at det er feigt. Og hånen har i femti år skyllet over de politikere som i 1939 spurte om Frankrike var villige til å «dø for Danzig». Hitler løste det moralske problemet ved å angripe Frankrike. Radovan Karadzic vil ikke «hjelpe» oss på samme måte.

Men hvem av de krigerske mediefolk og stortingsrepresentanter som roper på flyangrep vil selv føre bombeflyet? Hvem av dem som krever bakkeangrep vil selv storme frem i første linje? Å sende andre i døden er jo ikke særlig modig.

For det er jo det det er snakk om.

Man skulle tro verden hadde lært sin lekse i Vietnam og Afghanistan. Begge steder ville det jo være en smal sak for en overlegen militærmaskin å vinne en krig... Nå hevdes det fra flere hold at de bosniske serberne kan nedkjempes ganske enkelt. Lys i tunnelen, og the war will be over by X-mas.

Joda. Selv gulfkrigen førte til enorme lidelser, til tross for at ørkenen var uendelig mer velegnet for FN-innsats enn Bosnias kuperte terreng.

At FN-domstolen vil tiltale to dusin serberledere må også tas i betraktning.

Presidenten for det bosnisk-serbiske parlamentet, Momcilo Rjisnik, har sagt at han ikke anerkjenner FN-domstolen. Og retorikken var klar: «De tiltalte personifiserer den serbiske republikk og den serbiske Krajina-republikken, slik at det i virkeligheten blir en rettssak mot det serbiske folk.» Dette er selvsagt en retorisk forberedelse til total krig mot hvem det skulle være.

Og bakom spøker Russland, som vil selge våpen til serberne hvis Vesten selger våpen til muslimene.

Forholdene i Bosnia er reddsomme. Ingen fordømmelse av serberlederne og deres soldater kan bli for sterk. Men når verdens regjeringer nøler med full militær opptrapping, er det ut fra en tro på at Bosnia i dag vil bli som en speiderleir i forhold til tilstandene ved en krig mellom FN og desperate bosniske serbere.

Sannsynligvis har de rett.

lm

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 29/07-95, kl. 21.41 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.