Noter

Festivalsjefen Knut Kirkesæther sier takk for seg med en oppfordring til statlige kulturmyndigheter om å bidra med adskillig mer penger - for det er dyrt å arrangere festival. Med den søknaden er han kommet i godt selskap: Ultima-festivalen vil ha mer; Moldejazzen vil ha mer; Vestfold-festspillene jakter på større statlige tilskudd - så godt som enhver norsk festival med selvrespekt bruker store deler av sin energi på å markedsføre seg overfor staskassen. Tilsynelatende uten at det hjelper, og til tross for at vårt etterhvert svært utvidete og statlig applauderte kulturbegrep i stigende grad gjenspeiles i festivalprogrammeringen.

Således finner du utvannet og utvidet visesang slik Bo Kaspers Orkester fremfører den programført som «jazz», noe som er en stygg overdrivelse, men som forteller sitt om hvorledes det står til med «jazzen» hos oss for tiden; du finner «religiøse» budskap i form av Ketil Bjørnstads Salomos høysang med Lill Lindfors som fortolker av bibeltekstene; musikkfestuken setter samtidig Monteverdis Mariavesper på programmet med Norsk Barokkorkester (et verk som hjemsøker ditt indre slik at strengene i sjelen faller til ro, i følge programbladet deres); de byr på Flava to da Bone og D.D.E. (visstnok pop-grupper) samt en rekke syngende damer (Tove Karoline Knutsen, Sidsel Endresen, Anne Marie Almedal og Marthe Werring).

Ny kulturpolitisk storsatsing blir det når teppet går opp for Barberen i Sevilla. Nordland Musikkfestuke samarbeider nemlig tett med Den Norske Opera, som ikke har gjestet Bodø siden 1970- årenes begynnelse, og som bidrar med regissør og dirigent, mens Festuken stiller kor og orkester og dessuten håper på at denne forestillingen kan være opptakten til en operatradisjon i Bodø. Det er vel økonomi-avsnittet ved Festuken som har programmert Macbeth som kinoforestilling, og det ville vært interessant om man samtidig hadde satt opp flere operafilmer - for det finnes ikke så rent lite å forsyne seg av fra lerretet når man ikke har råd til en levende oppsetning. Vi er selvsagt ikke i Nordland for ingenting - Festuken gir konserter midt i naturen også, nærmere bestemt i Trollfjorden og med Arctic Brass. De skal spille musikk av Giovanni Gabrieli og John Dowland (luttkomponist arrangert for fem moderne messingblåsere!!!) i tillegg til armensk og norsk samtidsmusikk. Storslått natur , og for å si det med Oscar Wilde (slik programbladet gjør det) «Hvis man spiller god musikk, hører folk ikke etter, og hvis man spiller dårlig musikk, snakker de ikke».

Festuken byr på organisten Jon Laukvik og Benjamin Brittens barneopera Noas Ark; på Kristin Kostopoulos med gitaristen Trond Davidsen; og på Odd Fr. Ellingsens omkring 220 musikkinstrumenter som ikke har vært offentlig fremvist på to år.

-min.

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 29/07-95, kl. 21.41 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.