[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Skriftemål i kirken

Bak utstillingen I confess i Kjøbenhavn ligger et ønske om å vise ulike oppfatninger om subjektet, og subjektets ulike opplevelser. Prosjektet er et tidstypisk forsøk på å vise «personlig og ærlig, liketil kunst», sammen med mere «distanserte arbeider».
AV ANDERS EIEBAKKE

Sanne Kofod Olsen og Simon Sheikh har invitert europeiske og amerikanske kunstnere til København Kommunes «Nikolaj Kirke», som er omgjort til utstillingsrom og kafŽ. Det første som møter de besøkende, er et forvirrende lydbilde fra ulike høytalere - musikk og stemmer som skaper en merkelig følelse av å flyte mellom de ulike arbeidene. Hver kunstners ønske om å synes og høres undergraver muligheten til å oppleve hvert bidrag som et avsluttet, avgrenset verk. Kunstnerne er unge, men relativt etablerte kunstnere, med Michael Joo fra Los Angeles som det største trekkplasteret, hvertfall på papiret. Alle har tidligere jobbet med «identitet» og psykologiske prosesser. Arbeidenes innhold er likevel temmelig uensartet, noe som reflekteres i ulike valg av - og bruk av - medier.

Ironi og alvor

Mens veggmaleriet «Obsession» av Sylvi Fleury er et overdimensjonert og ironisk tekst-bilde utført i fluoriserende farger, tilbyr Peter Lands tekst og video «Avoiding George» en «sann historie» fra kunstnerens privatliv. Kunstnerens tekst om det etterhvert selvutslettende skuespillet for å unngå kontakt med en innvaderende personlighet, er satt opp mot en avspilling av et «overvåkingskameras» innspilling fra en ankomsthall.

Michael Joos installasjon med en grafisk fremstilling av en storby og papirhus, er vanskelig tilgjengelig, omgitt av mylderet av lyd og inntrykk. Arbeidet - og utstillingen som helhet lider under av at det finnes en grense for hvor mye tekst en betrakter kan fordøye på en utstilling. Blikket blir satt på prøve, og tiden som blir brukt på å «tolke» gir ikke nødvendigvis noen større avkastning.

Ung, sint kvinne

Elke Krystufek er en ung, omdiskutert kunstner fra Wien som har laget flere «skandaler» ved andre anledninger. ƒn av disse hendelsene, da hun masturberte som en del av en performance, er avbildet sammen med still-bilder fra erotiske filmer, gamle magasiner, illustrasjoner til bøker og personlige fotos. Bildene er montert på boksider fra en sexistisk og rasistisk avhandling om kjønnene fra begynnelsen av dette århundret. Istedenfor å presentere collagene som collager, har hun avfotografert disse i et forsøk på å skape et slags «filter» foran det sterke innholdet. Helt annerledes er Ole Jørgen Ness' videodiskusjon med sine alter egos. Denne debatten er tidligere vist på MusŽet for Samtidskunst i Oslo, men da i en mere overbevisende form. På utstillingen i Nikolaj lider arbeidet av en primitiv LCD-projektor. Noen av Lotta Antonssons stadige fremstillinger av seg selv som objekt underlagt «det mannlige blikket» finnes også på utstillingen, der hun ligger halvnaken på panseret til en politibil i mørket, og deretter foran bilder av Elvis. Fotografiene til Anna Mossman fremstår som diffuse, svært vakre, men ubehagelige portretter av kvinner, sammen med fotografier med lang eksponeringstid av lyskilder - som tydelig viser de «uvirkelige portrettenes» opphav i dagligdags mekanikk. I motsetning til Tracy Emins` video why I didn't become a dancer virker disse fotografiene som inntrengende personlige dokumenter - dansevideoen med kunstneren som selvdiggende diskodanser, virker som et famlende forsøk på å vise seg som en radikal, selvrealiserende ung kunstner. Disse arbeidene er så ulike at en må spørre om ikke tittelen I confess er enda en problematisk, men ikke problematiserende overbygning til en ansamling av arbeider som ikke har så mye felles, tross alt.

«I Confess», København komunes ustillingsbygning, Nikolai Plads. Åpen til 13 august.

BT:

ELKE KRYSTUFEK: en ung, omdiskutert Wien-kunstner med sex og rasisme som tema.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 29/07-95, kl. 21.41 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.