[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Det stemte inntrykk

Den danske teolog og filosof K. E. Løgstrup (1905-1981) er en av de få moderne filosofer som har vært dristig nok til å lage et altomfattende filosofisk system.

AV STEFAN SNÆVARR

Dens etiske del er nok den mest kjente. Løgstrups nærhetsetikk med vekt på følelsenes rolle i konkrete mellommenneskelige situasjoner slår nemlig godt an hos moderne neo-aristotelikere. De nærer i likhet med ham en dyp mistillit til abstrakt regeletikk. Imidlertid er Løgstrup ingen neo-aristoteliker. Hans filosofiske hjemsted er fenomenologien, han er på parti med fenomenene. Derfor vil han komme dem til møte på deres egne premisser, ikke årsaksforklare dem i hjel.

Kunstens erkjennelse

Den danske tusenkunstneren var glødende opptatt av kunstfilosofi. Foruten den boken som her anmeldes har han skrevet en bok om kunst og etikk samt en glimrende innføring i Kants estetikk. Han planla en bok om kunstfilosofi som skulle inngå i en stort anlagt bokserie om metafysikk, men han døde før han rakk å skrive boken. Derfor ble det bestemt å gi ut en samling av hans kunstfilosofiske essays. Boken fikk tittelen Kunst og erkendelse, nylig utkommet i annen utgave hos dansk Gyldendal.

Men hva består kunstens erkjennelse i? Ifølge Løgstrup gir kunsten oss innblikk i de deler av vår sanseverden som vår praktiske omgang med tingene og vår abstrakte diskurs skyver til side. I vårt dagligliv eller vår forskning er vi fortrolige med verden ved hjelp av de navn vi har gitt tingene. Det får oss til å tro at ingenting finnes som ikke kan benevnes. Men det finnes en førspråklig erfaring, som Løgstrup på heideggersk vis kaller «det stemte inntrykk». Her kan kunsten trå til og artikulere de stemningsmettete inntrykkene. I den sammenheng hevder Løgstrup at følelsene kan gi oss viktige innsikter. Følelsene kan avdekke skjulte sider ved virkeligheten, - en kunnskap kunsten kan formidle. Picassos «Guernica» gir eksempelvis frykten et ansikt.

Videre kan vi være fortrolige med vår verden på et historisk vis som adskiller seg fra benevnelsens fortrolighet. Jeg vet at det treet som står utenfor vinduet kalles «Mangotre». Men jeg vet også at jeg er på tre dagers ferie og det er en historisk fortrolighet som bunner i min kjennskap til mitt eget livsløp. Løgstrup gir eksempler på hvordan litterære fortellinger kan vise oss denne fortrolighetens viktighet.

Forhold til kunstverk

Løgstrup er i sitt ess når han diskuterer vårt emosjonelle forhold til kunstverk, ofte et «meta-forhold» . Vi føler skrekkblandet fryd når vi ser Macbeth, vi har altså «en følelse av en følelse.» Slike «meta-følelser» gjør at vi samtidig som vi føler intenst opplever en viss reflekterende distanse, med Løgstrups ord en «estetisk suspensjon». I det daglige livet ligger følelsenes tyngdepunkt på foranledningen. Vi føler sorg fordi vi har mistet noe vi har kjært og vi fokuserer på det som vi har mistet, ikke på sorgen. I kunsten derimot er tyngdepunktet på fremstillingen av sorgens uttrykk. Kunstbetrakteren blir trukket med i fremstillingen av sorgen og kan takket være suspensjonen meditere over hva sorgen viser oss om våre livsbetingelser. I slike situasjoner er det kanskje «meta-følelsen» om «medlidenhet med den sørgende» som viser oss sorgens landskap.

Disse overveielsene er i aller høyeste grad interessante og stimulerende. Imidlertid forble Løgstrups kunstfilosofi et torso til nordiske estetikeres store sorg. Men de bruddstykker som finnes styrker vår tro på at kunsten er et verktøy for erkjennelsens kunst.

K.E.Løgstrup:
Kunst og erkendelse. Kunstfilosofiske betragtninger. Metafysik II. (2. utgave)
København: Gyldendal, 1995
(Norli bokhandel, Oslo)
Anmeldt av Stef‡n Snævarr
BT:

FØLELSENE: Løgstrup hevder at følelsene gir viktige innsikter kunsten kan formidle, eksempelvis slik Picassos «Guernica» gir frykten et ansikt.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 29/07-95, kl. 21.41 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.