Det stemte inntrykk
Den danske teolog og filosof K. E. Løgstrup (1905-1981) er en av
de få moderne filosofer som har vært dristig nok til å lage et
altomfattende filosofisk system.
AV STEFAN SNÆVARR
Dens etiske del er nok den mest kjente. Løgstrups nærhetsetikk
med vekt på følelsenes rolle i konkrete mellommenneskelige situasjoner
slår nemlig godt an hos moderne neo-aristotelikere. De nærer i likhet med
ham en dyp mistillit til abstrakt regeletikk. Imidlertid er
Løgstrup ingen neo-aristoteliker. Hans filosofiske hjemsted er
fenomenologien, han er på parti med fenomenene. Derfor vil han komme dem
til møte på deres egne premisser, ikke årsaksforklare
dem i hjel.
Kunstens erkjennelse
Den danske tusenkunstneren var glødende opptatt av
kunstfilosofi. Foruten den boken som her anmeldes har han skrevet en bok om
kunst og etikk samt en glimrende innføring i Kants estetikk. Han
planla en bok om kunstfilosofi som skulle inngå i en stort anlagt bokserie
om metafysikk, men han døde før han rakk å
skrive boken. Derfor ble det bestemt å gi ut en samling av hans
kunstfilosofiske essays. Boken fikk tittelen Kunst og erkendelse, nylig
utkommet i annen utgave hos dansk Gyldendal.
Men hva består kunstens erkjennelse i? Ifølge Løgstrup gir
kunsten oss innblikk i de deler av vår sanseverden som vår praktiske
omgang med tingene og vår abstrakte diskurs skyver til side. I vårt
dagligliv eller vår forskning er vi fortrolige med verden ved hjelp av de
navn vi har gitt tingene. Det får oss til å tro at ingenting finnes
som ikke kan benevnes. Men det finnes en førspråklig
erfaring, som Løgstrup på heideggersk vis kaller «det
stemte inntrykk». Her kan kunsten trå til og artikulere de
stemningsmettete inntrykkene. I den sammenheng hevder Løgstrup
at følelsene kan gi oss viktige innsikter.
Følelsene kan avdekke skjulte sider ved virkeligheten, - en
kunnskap kunsten kan formidle. Picassos «Guernica» gir eksempelvis frykten et
ansikt.
Videre kan vi være fortrolige med vår verden på et historisk vis som
adskiller seg fra benevnelsens fortrolighet. Jeg vet at det treet som står
utenfor vinduet kalles «Mangotre». Men jeg vet også at jeg er på tre
dagers ferie og det er en historisk fortrolighet som bunner i min kjennskap til
mitt eget livsløp. Løgstrup gir eksempler på
hvordan litterære fortellinger kan vise oss denne fortrolighetens viktighet.
Forhold til kunstverk
Løgstrup er i sitt ess når han diskuterer vårt
emosjonelle forhold til kunstverk, ofte et «meta-forhold» . Vi
føler skrekkblandet fryd når vi ser Macbeth, vi har
altså «en følelse av en følelse.» Slike
«meta-følelser» gjør at vi samtidig som vi
føler intenst opplever en viss reflekterende distanse, med
Løgstrups ord en «estetisk suspensjon». I det daglige livet
ligger følelsenes tyngdepunkt på foranledningen. Vi
føler sorg fordi vi har mistet noe vi har kjært og vi fokuserer
på det som vi har mistet, ikke på sorgen. I kunsten derimot er
tyngdepunktet på fremstillingen av sorgens uttrykk. Kunstbetrakteren blir
trukket med i fremstillingen av sorgen og kan takket være suspensjonen meditere
over hva sorgen viser oss om våre livsbetingelser. I slike situasjoner er
det kanskje «meta-følelsen» om «medlidenhet med den
sørgende» som viser oss sorgens landskap.
Disse overveielsene er i aller høyeste grad interessante og
stimulerende. Imidlertid forble Løgstrups kunstfilosofi et torso
til nordiske estetikeres store sorg. Men de bruddstykker som finnes styrker
vår tro på at kunsten er et verktøy for erkjennelsens
kunst.
K.E.Løgstrup: Kunst og erkendelse. Kunstfilosofiske
betragtninger. Metafysik II. (2. utgave) København:
Gyldendal, 1995 (Norli bokhandel, Oslo) Anmeldt av Stefn Snævarr
|
BT:
FØLELSENE: Løgstrup hevder at følelsene
gir viktige innsikter kunsten kan formidle, eksempelvis slik Picassos
«Guernica» gir frykten et ansikt.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 29/07-95, kl. 21.41
redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.