Bedre i gamle dager?

JENS CHRISTIAN FODSTAD

Ja, man undres her man sitter, og reflekterer en smule over det salgsfremmende materiale man daglig utsettes for. «Følelsene er så elementære som sult», leser vi i samme bok, og det er disse det må appeleres til når folk skal påvirkes. «Reklamen må bli sett, må bli lest, må bli trodd, må bli husket og må føre til handling."

Fungerer da dette i dag? Er det ikke slik at både reklamen og konsumentene er fullstendig forkvaklede? Reklamen vrir og vender på sannheten, og benytter de mest vanvittige virkemidler. Og vi konsumenter lar oss ofte ikke påvirke til noe som helst, men konsumerer reklamen som var den et mål i seg selv.

Ja, det er skrekkelige tider. Ta lettølreklamen, for eksempel. Synet av en slik en gjør oss gjerne tørste på det fordervende alkoholholdige øl, gjør det ikke? «Reklamen har en veldig suggestiv makt både til godt og ondt», står det i boka, og suggereres det her ikke til det onde? Ja, man kan sogar ha produsentene mistenkt for å ønske den faktiske effekt, nemlig konsum av deres alkoholholdige øl. Lettølreklamen er jammen både usann og usunn, og gir seg ut for noe annet enn det den er. Slik var det da ikke med sigarettreklamen?

Og se på all den abstraksjon som forekommer på produktets bekostning. Hva skal man tro når anti-slanking skal selge slankemiddel, katastrofer og sykdom skal selge klær, og sex skal selge alt mellom himmel og jord? Hvilken påvirkning og ditto handling skal slikt føre til? Det er jo som man har havnet i bakvendtland av og til, der reklamen blir som den rene underholdning å regne. Og det er da vel ikke sann reklame når man knapt får øye på produktet bak språk, spjåk og alskens artige påfunn?

Det værste er vel det som har skjedd med oss konsumenter. Altfor mange er kritiske og gjennomskuer virkemidlene, så det har blitt en sørgelig besværlig oppgave å drive masseinnflytelse. I Reklamehåndboka anno 1940 finner vi en idyll der det tross regler gis «et visst spillerum for reklamen» slik at «overdrivelser og skryt» må kunne tillates. I dag har dette båret helt galt av sted, har det ikke? Det var da mye bedre før, da alle lot seg påvirke til handling av sann og sunn reklame, var det ikke?

BT1:

SKJØNNHET: «Verdens mest berømte lebestift: 'Sex-appeal' er ofte en god selger, men blir ikke av alle ansett for overenstemmende med god tone og sunn moral.» (fra boka)

«Han kommer til å synes at Deres leber er friske og ungdommelige hvis De bruker Tangee. Og her er grunnen: Tangee er ikke maling, den virker ikke som maling. Dens magiske farveforandringsprinsipp sørger for det. Tangee er orangefarvet, men farven forvandler sig på Deres leber til akkurat den nyanse som passer for Deres type. Tangee's spesielle krembasis gjør at lebene holder sig bløte. Prøv Tangee idag. Og spør om han liker den.»

BT2:

NORSK RIKSKRINGKASTING: Riksreklamen fikk tilmålte 25 minutter og tekstene måtte være innspilt på grammafonplate. Kravet: en frisk, sunn, sann og optimistisk tekst.

BT3:

FRA 1940: Boka utgitt av Instituttet for salg og reklame.

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 20/07-95, kl. 21.13 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.