Kostbare digitale kart har hittil begrenset utbredelsen av geografiske informasjons-systemer. Cappelen Forlag vil inn på markedet.
Kartverkets kart er av bedre kvalitet enn Cappelens. Allikevel finnes det flere anvendeler hvor lavere kvalitet og mindre fleksible skjermpresentasjoner er tilstrekkelig. Det er mange tilfeller hvor ikke brukeren har behov for Kartverkets fasiliteter som å utelate høydekoter og kraftlinjer. Brukeravhengig informasjon kan være inntegnede fly-, båt- og togruter, eller trailere som transporterer gods langs hovedveiene. Er trailerne i tillegg utstyrt med satellittmottakere som gir posisjonen deres, har man til og med mulighet til å presentere bilsymboler på kartet som viser hvor de virkelige trailerne til enhver tid befinner seg. Dette kalles flåtestyring, og omfatter foruten trailere andre kommunikasjonsmidler som båter, fly, personbiler m.fl.
Cappelen lover oppdatering av hovedkartet hvert år, mens de to andre kartseriene og severdighetstekstene skal oppdateres annenhvert år. Det er foreløbig ikke utarbeidet noen oppdateringsavtale for kjøpere av atlaset, men forlaget lover å komme med et slikt tilbud om CD-plata blir en suksess.
I det medfølgende programmet for skjermkartene, gir Cappelen mulighet for enkel forstørring og forminsking av kartdetaljer, samt forflytning ved angitt stedsnavn. Opplysninger fra «Opplevelsesguiden `95» kan hentes fram for hver enkelt kartrute. Her kan man f.eks. lese om sølvgruvene på Kongsberg og få opplyst åpnings-tidene til Norsk Bergverksmuseum.
Kartutsnitt kan kopieres inn i din tekstbehandler og lignende, men dataene er imidlertid så kraftig uttynnet, at utskrifter blir kornete. Kartdata er svært plasskrevende, så hvis Cappelen ønsket å tilby en merkbart bedre kvalitet, ville de fylt flere CD-plater. Det betyr at brukeren kanskje måtte skifte CD midt i Lofoten.
Eksempelvis benytter Fellesdata et GIS som planleggingssystem for minibanknettet sitt. De har plassert minibanker og betalingsautomater på et digitalt Norgeskart, og tegnet inn overføringslinjene mellom automatene. Det er enkelt å flytte automater og endre hastigheten på linjer for å se hvilke konsekvenser dette får for leieprisene til Telenor. Alternativet til å bruke GIS her, er å markere automatene med knappenåler på et papirkart over Norge og tegne inn og måle opp overføringslinjene med linjal. Ved den minste endring, må det anskaffes et nytt kart, og opptegningen gjøres på nytt.
GIS har først og fremst sin styrke som vedlikeholds- og planleggingsverktøy, og gir unike visualiseringsmuligheter for kombinasjon av forskjellig informasjon. Undersøkelser viser f.eks. at 60-80% av dataene offentlig forvaltning håndterer, er stedfestet. Til tross for dette, har ikke GIS fått særlig utbredelse utenfor den karttekniske nisjen.
Med billigere og lettere tilgjengelige kart og kraftige maskiner, kan man påregne en omfattende utbredelse av geografisk informasjonsteknologi. På kartsiden har nå Cappelen tatt et skritt framover. Hvis det digitale Norgesatlaset treffer publikum, foreligger det planer om utvidelse av tilbudet, ifølge kartredaktør Reidar Fossum som lover betraktelig mer avanserte kart på CD-ROM.
BT:
DIGITALT NORGESATLAS: Vil man planlegge reiser på PC'en i fremtiden?
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]