![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
- (Har (post)(?)modernitetens skille mellom natur/kultur, menneske/maskin noen nytte innen internett/cyber?)
- Opplysningstidens diskurs kan fremdeles generere og kommunisere ideer, men kategoriene du nevner er bare delvis nyttige idet de nye formasjonene beveger seg rundt og mellom slike dikotomier. Intelligent machines har ført til at den grunnleggende distinksjonen mellom menneske og maskin ikke lenger er fruktbar, fordi den fremstilte objektet som passivt, dødt og underlagt menneskelig kontroll. Det samme gjelder skillet mellom menneske og natur. Både biologiske forskning og datateknologien stiller spørsmål ved dette absolutte skillet mellom levende og død materie. Vi har dataprogrammer som oppfører seg som levende organismer; det døde viser seg å ha egenskaper vi tidligere tilla det levende. Motsatt skaper den teknologiske utviklingen en ny forståelse av mennesket som informasjonsprosess. Vi trenger en post-Cartesiansk epistemologi, som ikke bygger på motsetningspar og som ikke priviligerer det menneskelige. Innen teori er postmodernismens nytenkning helt nødvendig.
- Subjektets posisjon i postmoderne sammenheng?
- Fragmentering, mangfoldiggjøring og desentrering er alle viktige begrep for forståelsen av det menneskelige subjekt innen network systemer. Dette betyr ikke at direkte kontakt ikke lenger finnes, noe vår samtale her viser. Heller ikke betyr det at skriften ikke lenger kan konstituere et rasjonelt og autonomt subjekt. Problemet er at modernitetens relativt stabile subjekstfremstilling ikke lenger er tilstrekkelig slik subjektet spilles ut innen elektronisk kommunikasjon . Når jeg argumenterer for et fragmentert, mangfoldiggjort og desentrert subjekt betyr ikke det at det ikke finnes øyeblikk da subjektet forholder seg direkte, autonomt og rasjonelt, men at de nye kommunikasjonsstrukturene endrer grunnleggende trekk ved subjektdannelsen og subjektets inskripsjon i det sosiale rom.
- Fordeler og ulemper, isolasjon/frihet?
- Personlig har jeg ønsket å imøtegå den pessimismen som dominerer, om ikke massemedia så den kulturkritiske debatten (CT). Der man tidligere fant individet i direkte kontakt med gruppen, ser man nå individet forholde seg til en maskin. Dette, hevder pessimistene, innebærer økt isolasjon. Jeg er ikke så sikker på det. Selv mener jeg at vi bør fange opp det frihetspotensialet som ligger i teknologien. Det viktigste, etter min mening, er ikke å innta en pessimistisk eller en optimistisk holdning, men å forstå hva disse nye konstellasjonene betyr for subjektets posisjon. Innenfor de nye rammene som oppstår er det viktig å forstå både undertrykkelsens og frihetens dynamikk. Begrepet det isolerte individ evaluerer den nye situasjonen ut fra modernitetens kriterier og verdier. Denne betraktningsmåten er det på tide å forlate.
Det er ikke lenger mulig å tenke seg et arbeiderfelleskap hvor man direkte og i frihet utarbeider sine regler, slik Marx foreslår i 1844 MS. Dette kan ikke lenger brukes som regulerende ideal , for å låne Foucaults term, i våre fantasier, i vår rasjonalitet og vår kritikk. De nye konstellasjonene krever nytenkning.
Det finnes nok av grunner til å være pessimistisk hvis det er det man ønsker; det økende skillet mellom fattig og rik, mellom nord og sør etc. Fremdeles kan marxistiske og også liberale - i ordets beste forstand - paradigmer benyttes til å generere en pessimistisk kulturkritikk.
- Habermas og den offentlige sfære?
- Jeg forsøker å definere begrepet offentlig sfære og dets funksjon som regulerende frihetsideal. Humanistenes håndtering av begrepet har ført til at det ikke så lett tar opp i seg de forbindelsene mellom menneske og maskin som i økende grad karakteriserer det sosiale rom. Samtidig forutsetter begrepet privatsfære en kropp som lever i et bestemt forhold til en hjerne og til andre kropper, og som står over og i motsetning til en objektverden. Agora, amerikanernes town meeting, den europeiske salongen (?)- den offentlige sfæres tradisjonelle knutepunkter - klarer ikke lenger å ta opp i seg det nye.
- Privatliv/massemedia?
- Jeg har vært opptatt av hvordan skillet mellom det offentlige og det private opptrer i forskjellige diskurser, fra Aristoteles til MarxÕ politiske økonomi og til nåtidens almene oppfatning. Tanken om at det private er en slags base for den kritiske bevissthet, og dermed for frihet, er svært problematisk. Til tross for at jeg finner mye av medias behandling av privatsfæren usmakelig, tror jeg at den nye teknologien vil tvinge oss til å omdefinere skillet mellom de to sfærene og deres forhold til frihetsbegrepet.
- Kunst og teknologi/ forsoning?
- Kunstnerne har begynt å tilpasse teknologien til eget bruk i en helt annen grad enn hva modernistene gjorde. Manet kunne male en togstasjon, men selv når han benyttet samtidens moderne teknologi som motiv beholdt han sitt tradisjonelle materiale. Lenger enn dette var det få som gikk. (Så hadde man på den annen side Chaplin og The Young Generation Group.) Idag eksperimenterer kunstnere med selve teknologien og gjør den til del av kunstverket. (Kunstverket kan kommentere teknologien, som hos Lori Anderson.) Men vi befinner oss enda i en tidlig og eksperimenterende fase av denne utviklingen. CD-rom teknologien er f.eks ennå ikke utforsket med tanke på kunstnerisk potensiale.
- Akademikernes skepsis?
- Dette er allerede i ferd med å forandre seg, men modernismens iboende skepsis stikker dypt og for humanister og kunstnere er det fortsatt ofte slik at teknologien betraktes som uforenlig med et sant åndsliv. Motstanden vil nok bli mindre etter hvert, også når man oppdager mulighetene som finnes, ikke bare for distribusjon men for den kreative siden ved akademisk produksjon.
- Er dette en positiv utvikling?
- De elektroniske kommunikasjonssystemene er med på å endre kulturen og selve subjektkonstitueringen. Spesielt er det visse egenskaper ved Internett som gjør at spørsmålet om hvordan subjektet blir konstituert blir en del av selve kommunikasjonsprosessen. Etter mitt syn er dette et avgjørende fremskritt.
- Kvantitativt/kvalitativt?
- Dette er et helt avgjørende, kvalitativt sprang. Modernitetens individ var fritt men det var noe påtvunget ved denne friheten. Man kalte sin subjektfremstilling naturlig og avhistoriserte den dermed. Idag finner vi subjektsdannelsen integerert i Internetts kommunikasjonsprosess. Dette er et fundamentalt brudd og i mine øyne et klart fremskritt.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]