Farvel til mynter og sedler

Et felleseuropeisk forskningsprosjekt har utviklet en elektronisk lommebok som gjør sedler og mynter overflødige. Elektroniske penger prøves nå ut som betalingsmiddel i EU-bygningene i Brüssel.

AV MARIT FORSETH

Er du lei av 20-kronen som gjemmer seg blant kronestykkene? Av lørdagskøen foran minibanken? Av at bankfunksjonærer og tilfeldige butikkekspeditører kan følge med i hvor og når du kjøper leverpostei og kondomer? Løsningen på alle disse forskjelligartede problemene, og flere til, er her - den elektroniske lommebok. Fylt med elektroniske penger, førerkort, medlemskort, resepter og andre nødvendige dokumenter, kan den fullt ut erstatte dagens lommebok. Ekstrafaciliteter som bl.a. låsing og enkel påfylling av penger gjør den i tillegg mer attraktiv enn den gamle.

Konseptet er utviklet av et europeisk forskningsprosjekt med SINTEF DELAB som norsk deltaker. Prosjektet støttes økonomisk av EU. Et konsortium av internasjonale banker og kredittinstitusjoner har også meldt sin interesse for prosjektet. CAFE, eller Conditional Access for Europe, er en arkitektur for betalingstjenester, validering av elektroniske dokumenter og identifisering. I første omgang er det betalingstjenestene som prøves ut, fram mot jul skal elektroniske kontanter kunne benyttes i kiosker, kantiner, parkeringsautomater m.m. i EU-bygningene i Brüssel. Den elektroniske lommebok kan brukes ved alle anledninger der man normalt ville betalt kontant. Betalingen skal være like anonym som om man hadde benyttet «gammeldagse» sedler eller mynter. Verken banken eller butikken kan i ettertid spore hva og hvor man har handlet.

Den elektroniske lommebok

Prosjektet har utviklet flere prototyper på lommebøker. Den mest avanserte ser ut som en liten lommekalkulator med funksjoner for bl.a. å få rede på hvor mange penger som er i den, vise de siste utbetalinger, godkjenne utbetaling, legge inn ulike typer låsemekanismer m.m. Den kommuniserer med omverdenen via infrarødt lys, lik fjernkontrollen for et fjernsynsapparat. Minibanker og betalingsautomater vil bli erstattet av enkle apparater som forstår slike infrarøde signaler. Ønsker du å fylle opp lommeboka med penger, er det også mulig å benytte telenettet. Man kan enten tenke seg at lommeboka kommuniserer med telefonen via infrarødt lys eller at en datamaskin med PCMCIA-kort og ekstrautstyr anvendes.

Ved kassen i butikken vil betalingsautomaten via infrarødt lys gi beskjed til lommeboka om hvor mye du skal betale. Dette beløpet vises i et display på lommeboka, og du trykker på OK-knappen for å overføre pengene. Ingen oppkobling mot banken blir foretatt under selve betalingstransaksjonen, den skjer i prinsippet kontant. Butikken kontakter først banken ved arbeidsdagens slutt, når de elektroniske pengene i kassen skal overføres til en konto i banken.

Muligheten for å bli robbet, avtar sterkt med elektroniske lommebøker. Det er mulig å benytte mer eller mindre avanserte låsemekanismer for å sikre pengene. Avhengig av hvor mye kontanter man bærer rundt på, kan man låse en del av pengene og la et mindre beløp være ulåst for umiddelbar bruk. Skulle lommeboka bli mistet eller stjålet, kan man få igjen de sikrede pengene fra banken, til forskjell fra tapte kontanter i dag.

Anonymitet

Hver gang du bruker et minibankkort, lagrer banken opplysninger om beløp, tidspunkt og sted. Med dagens teknologi er dette nødvendig. Over tid akkumuleres det mye informasjon om dine kjøpevaner. Til forskjell benytter CAFE-systemet en teknologi der transaksjoner er private. Du kan bruke penger uten å etterlate deg «elektroniske spor». Internasjonal koordinator for prosjektet, David Chaum, framhever at ønsket om å ivareta enkeltindividets anonymitet har vært en grunntanke i prosjektet. Stadig flere betalingskort kommer på markedet, og persondata lagres i et utall av registre. Nå er teknologien her som gjør det mulig å stoppe denne utviklingen og gjenvinne privatlivet.

Teknologien

CAFE-systemet baseres på resultater fra nyere forskning innen kryptering. Digitale signaturer kan benyttes til utsteding, validering og betaling med elektroniske penger. Signaturene festes til pengebeløpet. Nøkkelteknologi gjør det mulig å skille mellom private signaturer og offentlige valideringsnøkler. Mottakeren av et pengebeløp trenger bare å få tilgang til de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at pengene er gyldige, og ikke ytterligere informasjon om betaleren. Det er denne mekanismen som sørger for at betalingstransaksjoner forblir private. I ettertid er det f.eks. ikke mulig å se at to innbetalinger i en butikk er foretatt av samme person. Når de elektroniske pengene overføres fra butikken til en konto i banken, er det fremdeles ikke mulig å se hvem som har brukt dem underveis.

Anonymiserte signaturer kan også benyttes til å generere pseudonymer. Det betyr at enkeltpersoner kan skaffe seg elektroniske førerkort, pass og andre identifikasjonspapirer under pseudonym. Slik slipper man i hvert enkelt tilfelle å få personnummeret sitt registrert.

Sikkerhet og ansvar

En av grunnpilarene i prosjektet er, som nevnt, anonymitet, en annen er sikkerhet. Det lett å få frysninger av tanken på hva som kan skje om uvedkommende greier å bryte seg inn i systemet. En elektronisk 100-lapp er bare bits og bytes i en datamaskin, man skulle derfor tro at det kunne la seg gjøre å kopiere og bruke samme seddelen flere ganger. Norsk prosjektleder, Stig Frode Mjølsnes, forsikrer at dette ikke er mulig med den teknologien som er brukt. For å sikre seg mot slike hendelser, inneholder lommeboka spesialutviklet «fiklesikker» maskinvare, som hindrer duplisering av elektroniske sedler. Denne maskinvaren kontrollerer samtidig transaksjoner utført av lommeboka. Den vil f.eks. kunne oppdage om banken har lagt inn skjult informasjon mellom sedlene.

CAFE-lommebøkene gjør på mange måter hverdagen lettere for deg og meg, og kan hindre misbruk av persondata. Samtidig gir de oss mer ansvar. Det er lettere å bære rundt på noen tusen kroner i elektroniske kontanter enn i fysiske sedler, man har mindre følelse med den reelle verdien av pengene. Da er det vårt ansvar å legge inn gode nok låser på pengene. Skulle det oppstå uoverensstemmelser med beløp under betalingstransaksjoner, vil det på godt og vondt også være opp til oss selv å bevise at vi har betalt for mye. Anonymitetsprinsippet verner oss, men det bidrar også til at det blir svært vanskelig å etterspore forsvunne kontanter. Kanskje hadde det beste vært et kompromiss mellom dagens «offentlige» betalings-transaksjoner og full «privatisering»?

Uansett kommer jeg til å savne Camilla, Henrik, Harald R. og resten av den fargerike forsamlingen….


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]