[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Å drømme

AV INGVILD BRÆIN

Hva drømte folk før? I dag drømmer vi at vi styrter i et fly, at vi er nakne i store forsamlinger, at vi kjører bil uten å ane hvordan, at vi skal kjøpe grønn tapet og kommer hjem med rød, eller at vi står i mål i en håndballkamp og ikke redder et eneste skudd. Vikingene drømte nok om plyndring og lange båtferder, og biskopene i middelalderen drømte kanskje at de dyttet en keiser utfor et stup.

Men hva drømte steinaldermennesket om? Om dyr de jaktet på, om trær og fjell, om mat? Utvalget var jo ikke så stort. Mange av drømmene må de ha drømt om og om igjen til det kjedsommelige. Steinaldermennesket våknet kanskje om morgenen og tenkte: «nei, ikke den om treet nå igjen, den har jeg drømt fire ganger denne uken. Skulle ønske jeg fikk den hvor jeg dreper den slangen snart, det er lenge siden sist.» Hva kan ha vært det store marerittet i steinalderen?  være fullt påkledd i en stor forsamling?

Og hva med dagdrømmene. Til alle tider har folk ønsket seg bedre kår. I våre dager større hus, mer penger, bedre bil, bedre jobb. Representert ved Onkel Skrue arter utviklingen seg slik: Som andunge sov han i en kommodeskuff. Han drømte om en større seng, men tjente ikke nok på skopussingen. Han fant en måte å effektivisere skopussingen på, og snart fikk han råd til en liten seng. Etter en stund var han imidlertid ikke fornøyd med den heller, og flyttet sitt effektive system over på tømmerhogging. Nå gikk det unna. Han fikk bedre metoder, mer penger og større senger, den siste så stor at om han gikk aldri så langt i søvne, falt han ikke ut av den.

En seng på størrelse med en jappetid. Men om jappene ikke falt ut av sengen, gikk de tilstrekkelig i søvne til at sengen ble noe krøllete, og i 90-årene gikk vi derfor tilbake til slengbukser, Cordfløyel, søppelsortering og miljøvern. Sparing og nøysomhet og myke verdier.

For hva skjedde med onkel Skrue? Etter mange komplikasjoner med sengen, forårsaket av at den var så stor og uoversiktlig og fordi små ristninger i et hjørne ble til store skjelv over det hele, kvittet han seg med monstrumet og la seg til å sove i kommodeskuffen igjen. Og der drømte han kanskje om trær og fjell og dyr og mat. Og kanskje om en liten marihøne.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 20/07-95, kl. 21.13 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.