God dag?

- Alt går til helvete, men vi må bare le likevel, sier Jo Strømgren som er utøver og regissør i forestillingen Schizo stories med undertittelen Anarkistisk aftenunderholdning som har premiere på Black Box 26. Juli.

- Er det en god dag?

- Jeg tror ikke jeg får en god dag før premieren er overstått.

- Kan du fortelle litt om forestillingen?

- Jeg jobber til daglig i Carte Blanche og har hatt og skal ha flere store produksjoner med dem slik at det blir lite tid til å gjøre egne ting med fri kunstnerisk vilje og ta sjanser. Derfor bruker jeg ferien min til å sette opp Schizo stories.

- Schizo stories?

- Jeg tenkte meg en ramme rundt forestillingen hvor jeg kunne gå personlig til verks. Jeg er ganske ung og vil forske i egen stil og nye stilarter generelt. Tema er nevroser.

- Det er anarkistisk aftenunderholdning?

- Undertittelen er sakset fra Steppeulven av Hermann Hesse. Hovedpersonen ser et lysende skilt i en mørk gate på en dårlig dag, hvor det står: Anarkistisk aftenunderholdning. Det skiltet har hengt igjen i hukommelsen min. Det er et skilt som er innbydende, du blir nysgjerrig på det, du har ikke peiling på hva det står for. Og det dukker opp akkurat den tiden du kanskje savner noe ukjent. Akkurat den følelsen har jeg ved å lage denne forestillingen. Jeg vet at av alle de som kommer å ser på av publikum, er det ingen som har den fjerneste anelse av hva de kommer for å se. Det er bare jeg som vet det, og det synes jeg er ganske morsomt. Jeg ønsker ikke å imponere eller belære folk, men å servere noe uventet og noe nytt. Uansett om folk liker forestillingen eller ikke, tror jeg de kommer til å få ideer selv.

Et annet poeng er at det er en tekstramme rundt forestillingen på engelsk hvor jeg tar et ironisk oppgjør med mitt møte med anarkismen gjennom tidene. Anarkisme er et mystisk begrep som har svirret i hele oppveksten. Jeg har mange ganger forsøkt å finne ut hva det er.

- Hva skjer i Steppeulven, går han på forestillingen?

- For å være helt ærlig har jeg ikke lest boken ferdig så jeg vet ikke. Hovedpersonen lignet for mye på meg selv, det ble for ubehagelig.

- Hvilke andre ting blir du inspirert av?

- Jeg vender alltid tilbake til Donald Duck som er referanserammen jeg har hatt helt siden jeg var liten. Cluet er at alt går til helvete, men vi må bare le likevel. Jeg tror også på banaliteter. Man trenger ikke på død og liv være så intellektualisert og kunstnerisk. Jeg vil påstå at det er et snev av avant garde i det jeg gjør. Jeg har lyst til å gjøre et kompromiss med den ungdomskulturen jeg tilhører og den intellektuelle kunsten.

- Er du inspirert av Artaud og grusomhetens teater eller Butoh dans?

- Jeg ser en parallellkjøring med det å oppleve noe slikt som grusomhetens teater og det å være helt utenfor det. Det er kompromissløst, du vrenger alt og er hundre prosent. Det er ikke jeg interessert i. Jeg ønsker en mer komisk og ironisk vinkel på det jeg gjør. Alt det jeg gjør har ambivalens. Jeg liker ikke gå så dypt i det jeg gjør at jeg ikke merker publikum som ser på meg.

- Det er interessant hvis en kan skape et språk å kommunisere med som er irrasjonelt…

…For eksempel en slags logikk i det ulogiske. La oss si du starter et stykke, film eller teater med gitte forutsetninger som er helt meningsløse, umulig egentlig, og starter logikken derfa, så kan du ta det hvor som helst.

- Apropos nevroser, det kan være mye sannhet i det sykelige?

- Jeg har lyst til å fokusere på at nevrosen kan bli en ganske berikende del av hverdagen hvis en bare lærer å sette pris på den. Nevroser har for meg alltid vært negativt betonet. Galskapen i oss, jeg synes det er morsomt å vise det. Forestillingen blir på en måte et slags tittehull inn i noe veldig personlig. Nevroser er ting som folk flest skjuler. I stykket her er alle nevrosene det å være redd for et eller annet, å frykte noe. Enten det er deg selv eller det er noe eksternt.

- Hva frykter du aller mest?

- Den menneskelige utilstrekklighet. Man kan selvsagt late som man er verdensmester og takler en hver situasjon, men for meg er ikke det sant. Jeg føler ofte at det jeg gjør er idiotisk, at jeg ikke mestrer situasjonene.

Tiril Bryn

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 20/07-95, kl. 21.14 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.