[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

- Norsk flyktningepolitikk styrker nynazismen

Fokuseringen på Norges utkastelse av asylsøkere tjener nynazistenes interesse. Det mener britisk ekspert. Også NOAS frykter konsekvensene av regjeringens politikk.

AV DAG HERBJøRNSRUD

- Norske nynazistiske og høyreekstreme grupper får nå en lenge etterlengtet mulighet til å ekspandere. En enorm fokusering på asylsøkere som kastes ut av landet, gir deres retorikk anerkjennelse i stadig flere samfunnslag. Argumentet deres er: «Hvis regjeringen kan gjøre dette, hva kan da vel ikke vi gjøre?»

Ønsker publisitet

Tony Robinson arbeider for det anerkjente tidsskriftet Search Light i London, som samler all tilgjengelig informasjon om høyreekstremistisk aktivitet i Europa. Han er blant dem som følger fremveksten av de nynazistiske grupperingene nøye. Norge får nå spesiell oppmerksomhet på grunn av lørdagens internasjonale nazi-konsert i Oslo-området - samt oppmerksomheten rundt den pakistanske Aftab-familien som ble kastet ut av Norge i forrige uke. Familien med to dødssyke barn ble uten forvarsel hentet klokken halv elleve på kvelden og satt på flyet tilbake til Pakistan.

- Publisitet rundt problemer med innvandrere og asylsøkere er nettopp hva disse grupperingene ønsker, og arbeider for. Da hjelper det ikke at det er protestene mot utsendelsen som kommer frem i mediene. Utsendelsen i seg selv virker som et rekrutteringsgrunnlag for de ungdomsgrupper som nå står i fare for å la seg rekruttere til nazi-miljøene. Mønsteret er det samme i Norge som i blant annet Storbritannia, sier Robinson.

Grelle eksempler

Han understreker at det er vanskelig å måle hvor mange nye tilhengere de fremmedfiendtlige gruppene får som følge av regjeringens politikk. Men uttalelser fra ledere i miljøet, tyder på at de utnytter det i propagandaen for alt det er verdt. Nylig ble en asylsøker fra Jamaica lagt i håndjern av britisk politi og sendt tilbake til hjemlandet. Han døde under overfarten som en følge av den hardhendte politi-behandlingen. Britiske ekstremist-ledere henviser blant annet til denne hendelsen når de skal legitimere sin egen vold, og Robinson frykter at behandlingen av Aftab-familien nå vil bli brukt til det samme.

- Norge har så langt vært skånet for mye av det mest ekstreme nazi-oppgulpet som vi har sett i Sverige, England og Tyskland. Men signaler vi mottar, tyder på at Norge nå kommer etter. Lørdagens konsert i Oslo vil utvilsomt brukes til rekruttering av nye ungdomsgrupper fra de mange nazi-organisasjonene som da dukker opp.

Justisdepartmentet og Grete Faremo har i norske medier gjort det klart at de ikke liker fokusering på enkeltsaker. Tony Robinson gir den norske regjering rett i at det er svært uheldig at offentligheten legger vekt på enkelte utvisningssaker.

Enkelteksemplets tyranni

- «Enkelteksemplets tyranni», som vi ser i media, tjener kun de høyreekstreme gruppene. Men hvem er det som har ansvaret for at slike saker i det hele tatt kommer frem i søkelyset? Det er selvfølgelig departmentet og den politikk det og politiet følger. Mange i Norge reagerer nok som en følge av Aftab-saken. Men det vil raskt endre seg dersom dagens politikk fortsetter. Om et par år tror jeg ikke allmennheten i Norge vil la seg sjokkere av slike saker lenger, spår Tony Robinson i Search Light.

Bjarte Vandvik, leder i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), sier seg enig i mange av de advarslene som nå kommer fra Search Light. Han legger imidlertid vekt på den generelle innstramningspolitikken i asylsaker og i innvandringspolitikken forøvrig, mer enn faren ved enkeltsaker. Mens norske myndigheter i 1987 innvilget asyl til 70 prosent av søkerne, var denne andelen falt til 10 prosent i 1994.

- En slik angstbitersk politikk er uten tvil med på å øke fremmedfrykten i befolkningen, noe som også er med på å styrke de høyreekstreme grupperingene. Det paradoksale er at regjeringen har uttalt at en restriktiv politikk vil føre til mindre fremmedfrykt. Men det motsatte viser seg jo å være tilfelle, sier Bjarte Vandvik.

Norske myndigheters innstramming i asylsaker har skjedd samtidig som antallet søknader har gått kraftig ned. Den restriktive politikken synes også å fortsette til tross for økonomiske oppgangstider og tomme asylmottak rundt omkring i landet. Slik mener Vandvik at det skapes et inntrykk av at utlendinger i seg selv er et problem for Norge.

- Den restriktive politikken overfor de som nå søker seg til Norge, rammer også de som allerede er kommet. Generelt ser vi et kjøligere klima overfor innvandrerne, og en mistenkeliggjøring av dem. Regjeringens politikk er utvilsomt en del av årsaken til dette.

Den nye flyktningemeldingen som ble lagt frem i juni, understreker at hjelp til flyktningenes nærområder blir et hovedmål for Norge i årene som kommer. Vandvik tolker dette slik at den restriktive asylpolitikken er blitt, og vil bli, strammet inn av prinsipp i årene som kommer. Også saksbehandlere i Justisdepartementet gir uttrykk for dette.

- Likevel vil ikke justisminister Grete Faremo innrømme at praksisen er strammet inn, selv om all statistikk taler imot henne. Ved slik å spille med skjulte kort, pløyer man marken for alle de som tjener på å så sine ekstremistiske tankefrø der, sier Bjarte Vandvik.

Justisminister Grete Faremo var på ferie og var ikke tilgjengelig for kommentar. Statssekretær Ingeborg Moen Borgerud var ikke villig til å besvare påstandene fra Search Light og NOAS.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 20/07-95, kl. 21.12 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.