Svane eller and?

HALLDIS K. LEIRA

Endene hadde lite greie på svaner. Fordi svanekyllingen var forskjellig fra den og de ikke forsto hvorfor, gjorde de svanekyllingen til «Den stygge Andungen.»

Morgenbladets anmelder av K. Widerbergs «Kunnskapens kjønn» viser oss sin inkompetanse nar det gjelder sosiologi, vitenskapsfilosofi og feministisk teori. I stedet for en presentasjon av boka, får vi en ekshibisjonistisk raljering hvor boka blir fordreid og seksualisert.

- Anmelderen tror feilaktig at han forstår boka. Anmelderen er opphisset over bokas bruk av fenomen- nære begreper (f.eks «hode» og «kropp». ) Han er altså ukjent med at det er legitimt å bruke fenomen- nære begreper i vitenskapelig sammenheng. Abstraktc begreper kan over tid ha fått så mange ulike definisjoner at de gjør

kommunikasjonen unødvendig uklar. Men det er et problem med å bruke fenomen- nære begreper som blir illustrert her. Leseren misforstår en teoretisk tekst til å være common- sense. Dette er antagelig forklaringen på at anmelderen tror at han forstår boka, uten å gjøre det.

- Anmelderens snevre lyst- begrep. .En pinlig usignert tegning med 28 - tjueåtte- erigerte peniser, en naken kvinne liggende på ryggen med/sprikende bein/ igjenlukkede øyne, og en ditto pinlig ingress uttrykker antagelig anmelderens noe snevre lystbegrep. Anmelderen forstår ikke at lyst kan handle om annet enn voksnes underliv. Men det er faktisk en gammel sannhet at lyst kan være knyttet til estetikk, natur, sensualitet, mat, intellektuelle opplevelser, hengivenhet osv.

Lystbegrepet er i tillegg mer problematisk enn dette. Det går nemlig an å kjenne dødsangst og kroppslig lyst på samme tid. Dette kan skje hvis man blir voldtatt. Og det går an å kjenne lyst ved å krenke andre. Det er dette vi kaller sadisme.

Anmelderen blir opphisset av at boka knytter lyst til intellektuelle opplevelser. Han forstår ikke at sosiologipensum kunne gi forfatteren en glede ved å forstå nye sammenhenger. «Kunnskapens kjønn» benytter begrepet «forståelsesrom» for denne gleden over ny kunnskap, og begrepet «kunnskapsrom» om de sidene som har med makt, rivalisering, posisjonering å gjøre. Jeg blir fristet til å spørre: hvis det er så ubegripelig for anmelderen at intellektuelle opplevelser kan være knyttet til glede og lyst, hvorfor finner han ikke da på noe annet å gjøre?

«Kunnskapens kjønn» er nyskapende på flere måter. Plasshensyn tillater bare ett eksempel på dette. Jeg velger da å fremheve hvordan boka

- Overskrider dualistiske dikotomier og redefinerer dem til dialektiske relasjoner.

I den rådende vestlige rasjonaliteten, og i vestlig mannsdominert fiosofihistorie har det vært vanlig å tenke seg relasjonen hode- kropp, tankefølelse, og privat- offentlig som dualistiske dikotomier, ikke som dialektiske relasjoner. Denne rasjonaliteten har lenge vært under ild. «Kunnskapens kjønn» nøyer seg ikke med å dele denne kritikken. Bokas spesielle komposisjon åpner for å overskride denne dikotomitenkningen. Boka redefinerer disse relasjonene til å bli dialektiske. Ved å gjøre dette bryter boka samtidig to patrialkalske tabuer. (Tabu betyr forbud mot å se, forbud mot å fortelle. )

Den dualistiske diktomien mellom privat og offentlig har vært egnet til å skjule den utbredte private maskuline volden mot kvinner. Voldtekt har f.eks til for tre tiår siden ikke vært sett på som en mulig akademisk problemstilling. Forfatteren er frekk nok til å skildre en voldtekt, sett med den utsattes blikk, i en akademisk tekst, som en integrert del av en større helhet. Hennes avprivatisering blir et bidrag til å overskride dikotomien privat / offentlig. og til å gyldiggjøre og kollektivisere den tabubelagte private maskuline volden mot kvinner. Dette er tabubrudd nr 1.

I tillegg er forfatteren frekk nok til også å skildre gode seksuelle lystopplevelser sett med kvinnens øyne. (Altså ikke som tegningen, hvor kvinnen er gjort til en mannlig objekt- klisje.) Dette er tabubrudd nr 2.

Ifølge patriarken har kvinner ingenting med å lage vitenskap som han ikke forstår? det er en frekkhet å bryte tabuet om kvinners opplevelse av den private volden for ikke å snakke om hvor provoserende det er at de skildrer kvinnelig god, seksuell erfaring, som subjekter, og til og med tillater seg å bringe disse erfaringene inn som en integrert del i en vitenskapelig sammenheng. Det er kanske derfor en ganske liten del av en større helhet blir til en selvlysende svær rød klut i anmelderens øyne.

Jeg vil gjerne snu problemstillingen - hva er det med kvinners, gode og dårlige seksuelle erfaringer som gjør dem mindre tilgjengelige for vitenskapelig tilnærming, enn andre typer menneskelig erfaring, bortsett fra at de er underlagt et patriarkalsk tabu?

Bokas overskridelse av den dualistiske dikotomitenkningen representerer et paradigmeskifte som åpner muligheter for vitenskapelig fomyelse.

Å være nyskapende er også å være modig. Det er ingenting nytt i at Dumheten ler seg ihjel når det Nye får stemme. Forakt er dessuten kulturens viktigste sanksjon mot tabubrudd.

Det var noen få ender som hånet svanekyllingen. De fleste ender liker jeg, men ikke disse. De er patetiske.

En and er en and. En svane er en svane

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 20/07-95, kl. 21.13 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.