[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Bildenes makt

Antisemittiske myter og fordommer belyst på utstilling i Wien

AV ELSBETH WESSEL

Det jødiske museum i Wien presenterer denne sommeren i den store «Volkshalle» til Wiens rådhus dette uhyre komplekse og smertefulle tema. Det skjer som en del av frigjøringsmarkeringen i Østerrike, og det er ikke uten poeng at utstillingen finner sted utenfor det nyåpnede jødiske museums egne lokaler i det gamle Eskeles-palŽet. For det er intet spesifikt 'jødisk' tema i engere forstand det dreier seg om. Femti år etter nederlaget til naziregimet, som kostet 6 millioner jøder livet, er ennå ikke antisemittismen utryddet fra menneskenes bevissthet. Og undersøkelser, ikke bare i Østerrike, men i store deler av vår verden, viser at antisemittismen ikke er begrenset til en krets av uforbederlige. Man kan vel ganske rolig gå så langt som til å karakterisere dette heslige fenomen i vår sivilisasjon som en grunnholdning, båret oppe av brede skikt i befolkningen. Det behøver ikke alltid å dreie seg om en bevisst ideologi; i hodet på de 'troskyldigste' mennesker lever motforestillinger, en grunnleggende avvisning av jøder, bestemte oppfatninger om hva som er 'typisk jødisk'. Hvem kjenner ikke utsagn som «jeg har intet imot jøder, men…»; «jeg har mange jødiske venner, men…». De stereotypier som har dannet seg gjennom århundrene har intet med det 'jødiske' å gjøre, det er generelle negativforestillinger som gjennom tidene har klebet seg fast til disse som, i mer eller mindre grad, er blitt oppfattet som outsidere, som 'fremmede', 'de andre'. Som elementer i det europeiske samfunns kollektive bevissthet har disse bildene ført en egeneksistens, enten manifest til stede eller som en ulmende mulighet.

Utstillingen i Wien er et forsøk på å vise disse fiendebildenes historiske røtter og årsak og hvilken utvikling de har gjennomløpet, hvilken makt de har utøvet gjennom tidene. Utstillingen ønsker også å utløse en diskusjon i offentligheten om et tema som har vært tabubelagt, man ønsker oppnå en sensibilisering overfor enhver art av fordommer, ikke bare overfor jøder. «Bildenes (fordommenes) makt» ved dannelsen av negative stereotyper blir sett i sammenheng med religiøse, politisk-ideologiske og sosiologisk-økonomiske komponenter. - Tematisk konsentrerer man seg om et lite antall stereotypier som viser hvordan jøder er blitt stigmatisert innenfor det europeiske fellesskapet, som de jo var en del av. Det blir demonstrert hvordan demagoger gjennom tidene utnyttet fordommer og angst i den øvrige befolkning, i første rekke religiøst motiverte fordommer. I tidlig kristen tid oppstod bildet av jøden som Kristus-morder. Jødene fikk skylden, og dermed var kimen lagt for den kristne antijudaisme. Både antijødiske passasjer i Det nye testamente og kirkefedrenes skrifter tjente til å rettferdiggjøre en stadig mer aggressiv antijødisk holdning. En variant av bildet av jøden som Kristus-morder var beskyldningen om at jødene i rituell hensikt drepte kristne barn for derved å 'gjenta' mordet på Jesus. Også beskyldningen om hostie-skjending hører til denne temagruppe av fordommer. I denne sammenheng bør man også minne om at det faktum at jødene eksisterte, det gjorde det mulig for kirken tydelig å demonstrere kristendommens seier over jødedommen. Utallige kirker i Europa viser kirken og synagogen i form av to kvinneskikkelser, sistnevnte med bind for øynene, dvs. blind for sannheten: ecclesia triumphans - synagoga perversa.

Bildet av jøden som ågerkarl, som uærlig handelsmann og kapitalist har røtter i middelalderen. Det er et resultat av en kompleks sammenfiltring av religiøse, sosiale og økonomiske faktorer. Allerede i det 4. århundre ble jødene pr. lov utelukket fra håndverker- og landbruksyrket, en strategi som ble fortsatt i middelalderen. Jøder fikk ikke utøve noe håndverk, disse laugene var kun åpne for kristne. De fikk bare drive handel med bestemte varer og ble skjøvet over i pengevirksomhet. Da kirken forbød kristne å låne ut penger for renter, ble det overlatt jødene å utøve denne for samfunnet helt nødvendige funksjon. Middelalderens 'ågerkarl' ble så i løpet av det 19. århundre uten vanskelighet omstilisert til den 'hensynsløse kapitalist', til 'spekulanten'. Selv ikke den østerrikske opplysningskeiser Joseph 2s sk. 'toleransepatent' fra 1782 klarte å oppheve denne utelukning for jødenes vedkommende når det gjaldt store deler av håndverkervirksomheten. Med den begynnende industrielle revolusjon endret disse forholdene seg noe, det oppstod nye former for virksomhet, f.eks. innen tekstiltilvirkningen hvor jødene med sitt allerede godt utbygde internasjonale finansnett kunne gjøre det svært godt. Vi ser som følge av dette bl.a. at antisemittismen nå blir satt inn som politisk instrument. Wiens populære borgermester i slutten av forrige århundre, Karl Lueger, er en av de første som bevisst utnytter middelstandens 'økonomiske' angst, han satte «kampen mot de kapitalistiske jøder» i midtpunktet for sin politiske propaganda. I nazipropagandaen spilte som kjent den økonomiske motiverte antisemittismen en sentral rolle.

Andre fiendebilder - med stor 'makt' - som ironisk supplererer hverandre, er på den ene siden bildet av den evige jøde Ahasver, den skomaker som nektet Jesus på hans vandring mot Golgata å hvile foran sitt hus og som etterpå i all tid ble dømt til å vandre hvileløst gjennom verden. I den større ramme: som straff for Jesu korsfestelse er jødene dømt til en evig vandring i det fremmede, en evig diaspora. Ahasver-historien ble gjennom århundrene overlevert i en rekke fortellinger og billedlige fremstillinger. Og realiteten bekreftet legenden, eller bildet, om man vil: for som diskriminert gruppe stod jødene uten rettsbeskyttelse utenfor den kristne samfunn, de var den 'fremmede nasjon'. I middelalderen måtte de også bære ytre tegn, gjennom klesdrakt etc., som viste at de var et fremmedlegeme innenfor samfunnet. Kløften mellom kristne og jøder ble dypere da det strømmet hundretusener av jøder til Vest-Europa fra de fattige distriktene i Polen og Russland. Med sin tradisjonelle klesdrakt og med sitt jiddiske sprog ble de raskt til antisemittenes yndede fiendebilde. Raseteoriene oppstod - bl.a. myten om den 'ariske' rase og dens overlegenhet. NŸrnberg-lovene dannet i Hitlertiden var det rettslige grunnlag for adskillelsen mellom 'arier' og jøder, og de ble gjennomført med morderisk konsekvens. Jødene ble sjaltet ut, fra arbeidsverdenen, fra utdannelsessystemet, fra det økonomiske liv. Deretter fulgte konfiskasjoner, fordrivelse, deportasjonen inn i døden. Ahasver avsluttet sin lange vandring blant folkeslagene.

Og idag? Har man lært av historien? Antisemittiske fordommer blomstrer uhemmet, også i de land hvor man fikk iaktta deres katastrofale konsekvens på nærmeste hold. I Jo Benkows bok Det ellevte bud påpeker forfatteren at ingen betydelig sivilisasjon er blitt utviklet uten påvirkning fra andre. I lange perioder av sin historie har Europa engstelig og aggressivt forsøkt å stenge en stor kulturnasjon ute. Med fatale følger for begge parter: en enorm skyldbyrde for den ene part, med utryddelse for den annen. Hva utstillingen i Wien til syvende og sist sikter mot, er en bevisstgjøring om at enhver diffamering av 'de andre' er barbari og vitner om den mest bevisstløse ufornuft. Sigmund Freuds kloke ord stod som en manende tavle ved slutten av utstillingen: «…intellektets stemme er svak, men den hviler ikke før den har skaffet seg gehør… Intellektets seier ligger sikkert nok langt, langt fremme, men sannsynligvis ikke uendelig langt fra oss.»

Die Macht der Bilder
Antisemitische Vorurteile und Mythen
Jüdisches Museum, Wien
BT1

«DEN EVIGE JØDE»: En sterotyp på vandring gjennom Europa.

BT2

FOLKETELLINGSRESULTAT:

a) Før var vi mindre, men mer

b) Nå er vi mer, men mindre

Merk at prisen på sideflesk har steget fra 80 heller til 2 kr.

(Fra det østerikske antisemittiske karikaturbladet «Kikeriki» 19. januar 1911)

BT3

ANGST FOR «DE FREMMEDE»: Forløst og forsterket av karikaturer som denne.

BT3:

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 20/07-95, kl. 21.13 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.