Den segregerte kinosal

Finnes det en Oscar for «mest falliske filmrekvisitter"?

FILM

Russiske opprørere truer med å sende avgårde en håndfull stridshoder. Dumme russere. Hadde de sett mer på amerikansk film ville de kunne ha gjettet seg til at under havflaten ligger Denzel Washington og Gene Hackman og lurer. Og de har bare den feite ubåten under sin kommando. Men så blir Hackman og Washington uenige om noen prosedyrer og plutselig er de midt oppi en arbeidskonflikt der verdens skjebne står på spill. En av de ytterst sjeldne situasjonene der man ikke kan ta seg selv alvorlig nok.

Dette er en film uten kvinner, men til gjengjeld med en hel masse maskiner. Farlige maskiner til og med. Det er sånn vi vil ha det. Følelser finnes det riktignok en del av, men de handler alle om å vinne.

Regissør Tony Scott fører en elegant liten lek med sitt forutinntatte publikum. Washington er jo tross alt neger. Opplever han trakkassering? - Hei, hva var det Hackman sa der om svarte hester? Og hva er dette for noe snakk om at Alabama skulle være et så fryktelig godt sted å være? Og han radiomannen? Er han jøde? Er han slem eller snill? Er'n slem? Hva er dette for en film'a?

Nei, noen rasekonflikt er det ikke i denne filmen. I mørket er alle katter grå og langt under havets overflate er alle menn (menn). Og iferd med å konkurrere fletta av hverandre. Men homser da? Litt homofobi klarer man(n) seg vel ikke uten, overlatt til seg selv på en kjernedrevet helvetesfarkost. Gene Hackman har en ekkel liten hund med seg over alt. Det er jo ganske homsete. Men nei. Regissøren strekker bare tunge.

Eksteriørscenene, der man ser ubåter utenfra, er oppsiktsvekkende lite imponerende. Legoland i badekaret virker malplassert i en film som ellers har Wagnerske pretansjoner. Gene Hackman gjør en meget god tolkning av en mann som man tror er psykopat fra første stund, og fremdeles ikke har fått bekreftet ved filmens slutt(!)

Dette er en obligatorisk film for alle kvinner som tror at dersom de var fluinne på veggen der det bare er menn til stede, ville de få høre masse griseprat og finne ut hva menn egentlig tenker om kvinner. Slik sett er denne filmen nemlig meget troverdig. Samtalene dreier seg selvfølgelig utelukkende om å utfordre hverandre i sitater fra Clausewitz, sammenligning av tegneserietegnere samt utveksling av komplett ubegripelig fagterminologi. Oppå det hele kommer en heftig debatt omkring hvorvidt man skal fyre av et stridshode eller ei.

Hvem man forøvrig skal anbefale denne filmen, er et vasnkelig spørsmål.

Rødt hav (Crimson Tide) Regi: Tony Scott USA 1995 BT

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 20/07-95, kl. 21.13 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.