From Turkey with langue

Emine Sevgi …zdamars bok «Livet er et karavanserai Har to dører Gjennom Žn kom jeg inn Av den andre gikk jeg ut» er like god som tittelen er lang.

Nok et eksempel på forfatterinnens spesielle språk: «Det svarte toget kjører, og med toget vinden lik en husløs snegle som etterlater seg sin visdom og sine bilder som glinsende spor, men spor som ikke kan samles med menneskenes hender.»

Denne skildringen helt i begynnelsen av boken kan stå som et bilde på boken i sin helhet. Bokens visdom er ikke uttalt, men etterlater et glinsende spor for leseren.

Vi følger hovedpersonen fra hun ligger i sin mors mave til hun reiser fra Tyrkia for å bli arbeider i Tyskland 17 år gammel. Boken åpner med den gravide moren på et tog; den avsluttes med togreisen til Tyskland. En er fristet til å si: vi er stadig på reise, fordi leseren hele tiden opplever verden fra innsiden av hodet på hovedpersonen. Leseren får ikke vite hovedpersons navn. Derimot er moren Fatma, faren Mustafa Bey, brødrene Ali og Orhan, alle navngitte og viktige i hovedpersonens liv. Som tittelen Livet er et karavanserai… spiller på, er boken også som en reise i den type tilstand av åpenhet man kan innta når man reiser og ikke vet hva turen vil bringe fordi man er på ukjent mark, man åpner sinnet og lar seg fange av sanseinntrykk. Slik lever hovedpersonen i denne boken sitt liv, som om ingenting blir tatt for gitt, hun fabulerer ikke over hvordan livet kunne vært annerledes, men forholder seg til tingene som er der, og gjør dem annerledes gjennom fantasi og assosiasjoner. Hun har en helt spesiell evne til å leve ut sin følelser gjennom innlevelse i verden omkring seg. Med ordet Bismill‰hirrahmanirrahim som betyr 'I Guds navn, han som beskytter og tilgir', beveger hun seg i et univers av opplevelser.

Bestemoren forteller eventyr, og deler ut sin religiøse livsvisdom om livet på jorden, himmel og helvete. Faren drikker raki, låner penger og leter etter jobb. Moren Fatma maler leppene sine og går på kino med faren. Hovedpersonen lever i en krysningskultur hvor både det gamle religiøse rituelle er en integrert del av hverdagen; og hvor AtatŸrks europeisering av Tyrkia samtidig har hatt en påvirkning, og foreldrene lever et liv også preget av europeisk og amerikansk samtid. Broren Ali smugler stadig vekk hjem amerikanske seriebøker om Mike Hammer. På skolen setter de opp Molire…men de ber namaz-bønnen og Allah er en vikig del av den hverdagslige livsforståelsen. Insallah, hvis Gud vil. Et artig eksempel på dette er der moren sier til barna sine: «Dere har knullet huset, vask det og gi æren tilbake til Allah». Ord som 'vare' og 'dåse', henholdsvis mannen og kvinnens kjønnsorgan, 'promp' og 'hore' er ord som blir brukt på en hverdagslig måte, ikke vulgært og plumpt, mer som virkelighetsnær poesi. Et annet eksempel er badehuset som blir kalt en 'fitteplanet'. Hovedpersonen ber for de døde før hun legger seg. Jo flere døde hun hører om, dess lengre blir kveldsbønnen. For eksempel ber hun for den døde datteren til kvinnen på den hellige broen i Bursa, for sultanmoskearbeiderne som ble halshugget av sultanen og for den døde moren og faren til den pukkelryggede hora som vasket kjolen hennes da hun hadde falt i elven. Stadig vekk kommer bestemoren hjem med nye døde og kveldsbønnen blir lengre og lengre. Alle de tilsynelatende uvesentlige detaljene blir vesentlige, en humoristisk og alvorlig overleving i en verden som ikke alltid er like enkel.

Emine Sevgi Özdamar Livet er et karavanserai Har to dører Gjennom én kom jeg inn Av den andre gikk jeg ut Oversatt av Sverre Dahl Aschehoug 1995 Anmeldt av Tiril Bryn

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 20/07-95, kl. 21.13 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.