![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Kostbare digitale kart har hittil begrenset utbredelsen av geografiske informasjons-systemer. Flere nye kartprodusenter på vei inn i markedet bidrar nå til at slike systemer kan få masseutbredelse.
Kartene fra Kartverket er av en bedre kvalitet enn Cappelens CD-ROM-kart. Allikevel finnes det flere anvendeler der det er tilstrekkelig med en noe lavere kvalitet og mindre fleksibilitet i hvordan kartet kan presenteres på skjermen. Med Kartverkets kart er det f.eks. mulig å plukke bort uinteressant informasjon som f.eks. høydekoter og kraftlinjer før eller under visning. I mange tilfeller har ikke brukeren behov for slike fasciliteter, men ønsker kun et kart som bakgrunnsbilde for egen informasjon. Brukeravhengig informasjon kan være inntegnede fly-, båt- og togruter, eller trailere som transporterer gods langs hovedveiene. Er trailerne i tillegg utstyrt med satellittmottakere som gir posisjonen deres, har man til og med mulighet til å presentere bilsymboler på kartet som viser hvor de virkelige bilene til enhver tid befinner seg. Dette kalles flåtestyring, og omfatter foruten trailere andre kommunikasjonsmidler som båter, fly, personbiler m.fl.
Førstegangsprisen på kart er en ting, men oppdateringsfrekvens og pris på denne er også viktig. Cappelen lover oppdatering av 1:1 mill.-kartet hvert år, mens de to andre kartseriene og severdighetstekstene skal oppdateres annenhvert år. Det er foreløbig ikke utarbeidet noen oppdateringsavtale for kjøpere av atlaset, men forlaget lover å komme med et slikt tilbud om CD-plata blir en suksess.
Klipp- og limfunksjonalitet kan benyttes til å kopiere kartutsnitt inn i andre programmer. Det er også mulig å ta utskrifter. Dataene er imidlertid så kraftig uttynnet, at utskriftene blir kornete. Kartdata er svært plasskrevende, så hvis Cappelen ønsket å tilby en merkbart bedre kvalitet, ville de fylt flere CD-plater. Det betyr igjen at man som bruker f.eks. måtte skifte CD midt i Lofoten. Bruker man da systemet til å planlegge ferie i dette området, er det lite tilfredsstillende at alt ikke er samlet på samme CD.
Eksempelvis benytter Fellesdata et GIS som planleggingssystem for minibanknettet sitt. De har plassert sine minibanker og betalingsautomater på et digitalt Norgeskart, og har også tegnet inn overføringslinjene mellom automatene. Avhengig av hastigheten på linja og avstanden mellom automatene, betaler Fellesdata linjeleie til Telenor. Ved å klikke på en overføringslinje, får brukeren bl.a. ut lengden på linja i meter, hastigheten på linja og prisen. Det er enkelt å flytte automater og endre hastigheten på linjer for å se hvilke konsekvenser dette får for leieprisene.
Systemet gjør det mulig å kontrollere regningene fra Telenor og holder leiekostnadene til Fellesdata nede. Alternativet til å bruke GIS her, er å markere automatene med knappenåler på et papirkart over Norge og tegne inn og måle opp overføringslinjene med linjal. Ved den minste endring, må det anskaffes et nytt kart, og opptegningen gjøres på nytt.
GIS har først og fremst sin styrke som vedlikeholds- og planleggingsverktøy, og gir unike visualiseringsmuligheter for kombinasjon av forskjelligartet informasjon. Som nevnt, er det en betingelse at informasjonen er stedfestet, og det er faktisk tilfelle for store deler av informasjonen vi omgir oss med til daglig. Undersøkelser viser f.eks. at 60-80% av dataene offentlig forvaltning håndterer, er stedfestede. Til tross for dette, har ikke GIS fått særlig utbredelse utenfor den karttekniske nisjen. Nye, kraftige maskiner, som Power-PC og Pentium, vil nok bidra til å endre denne situasjonen. Kraftige prosessorer og operativsystemer er ikke lenger synonymt med Unix, og tidligere ekstrautstyr som CD-ROM-stasjoner, grafikk- og lydkort blir vel snart standard.
Med billigere og lettere tilgjengelige kart og kraftige maskiner, kan man påregne en omfattende utbredelse av geografisk informasjonsteknologi. På kartsiden har nå Cappelen tatt et skritt framover. Hvis det digitale Norgesatlaset treffer publikum, foreligger det planer om utvidelse av tilbudet. Kartredaktør Reidar Fossum lover da betraktelig mer avanserte kart, som gir brukeren flere muligheter enn hva denne relativt enkle CD-ROM'en sikter mot.
Da vil det være virkelig grunn til å gratulere jubilanten med dagen.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]