Filosofen Gorgias' tresleivstese

En studentbetraktning til Examen Philosophicum.

AV INGVILD BRÆIN

De lærde, som visstnok alltid strides, var ikke riktig sikre på om de skulle ta Gorgias på alvor eller se det som et forsøk på å gjøre narr av filosofene.

Jeg synes det er all grunn til å ta Gorgias på alvor. Gorgias er nemlig, selv om han er ofret svært liten plass i filosofipensum til examen philosophicum, den man husker til eksamen. Der et bastant jernteppe senker seg idet vi mottar oppgaver om Platon og Descartes, står den totalt uinteressante Gorgias lysende klart for oss. Det er Den Store Irrasjonaliteten som inntreffer, den samme som får folk, som i årevis har planlagt hva de skal ta med seg ut av huset hvis det begynner å brenne (fotoalbum, dagbøker, kjærlighetsbrev), til å stå igjen på gaten med en tresleiv når det først brenner. Inne ligger alt de eier og har i aske og ruiner, og utenfor står de og klamrer seg til det eneste de fikk med seg, tresleiven. Tresleiven er uinteressant i verdenssammenheng, ingen historiebøker eller opplysningsbøker er skrevet om den og ingen politiske debatter tar utgangspunkt i tresleivens liv og levnet, men hvor nettopp den lille tretingesten betyr alt når den er det eneste du eier!

Slik også på eksamen. Det eneste du fikk med deg, var tydeligvis Gorgias, selv om du hadde planlagt det annerledes. Da skjer det at vi klamrer oss til Gorgias, det er jo det eneste vi har, og legger vår sjel i å skrive en alternativ eksamensoppgave:

Jeg vil nå på vegne av meg selv foreta en tresleivsanalyse av den berømte filosofen Gorgias' tese: 1) Ingenting eksisterer. 2) Om noe eksisterer, kan ikke mennesket erkjenne det. 3) Om noen likevel erkjenner det, kan det ikke meddeles til andre.

La oss ta utgangspunkt i at Gorgias har fullstendig rett, og at vi må ta ham alvorlig. Pkt 2): Hvis noe eksisterer, f. eks. en liten ert, kan ikke mennesket erkjenne det. Men for at mennesket ikke skal kunne erkjenne noe, må det jo eksistere, ellers ville det være tilstrekkelig med pkt 1 i tresleivstesen. Altså eksisterer mennesket og erten. Pkt 3): Om mennesket skulle slumpe til å erkjenne erten, kan det ikke fortelle om det til andre. Men for at andre ikke skal få høre noe, må de jo eksistere, ellers ville det være tilstrekkelig med pkt 1 og 2 i tresleivstesen. Altså eksisterer mennesket, erten og andre mennesker. Men mennesket som har oppdaget erten må holde det hemmelig, for hvis han forteller det til noen, slutter de kanskje å eksistere. De eksisterer jo bare i kraft av at de ikke hører noe. Og den stakkars erten vet ikke engang at den er oppdaget, og gjør kanskje, uvitende om eventuelle kikkere, mange obskøne ting som mennesket ville føle behov for å anmelde, men med fare for å bli alene, lar erten det være. Dette fører til en stor og gnagende stillhet, men muligens også til en slags hemmelig nytelse og tilfredshet hos mennesket som får ta del i ertens krumspring.

Hvis vi nå trekker paralleller til vår virkelighet, som kanskje slett ikke eksisterer, men skitt au, kan vi si at et menneske som forteller et annet menneske at det leser, og liker å lese grove pornoblader, også står i fare for å bli alene. Derfor gjemmer de bladene under puten, og i kraft av at vennene ikke hører noe om det, forblir de venner. Noen rotter seg sammen og deler hemmeligheten, men blir dermed dobbelt alene, for det er en langt større forbrytelse å være enige i at noe slikt er opphissende enn å sitte skamfull i en krok og synes det selv.

Tilbake til Gorgias. Noe han har glemt, er at mennesket må også kunne tenke, vurdere og ha et språk og formidlingsevne. Hvordan kunne ellers Gorgias selv ha klekket ut og fremsatt tesen og attpåtil havnet i en lærebok to tusen år senere? Og fins ikke lenger den som har fått høre om det? Mennesket må altså i tillegg kunne glemme, være selvmotsigende og ufullkomne. Når vi er inne på ufullkommenhet, husker jeg idŽen til Descartes om gudsbeviset, og når vi nevner idŽer, husker jeg plutselig Platons idŽlære, og det var jo den jeg skulle skrive om. Men siden eksamenstiden er ute, og siden alt jeg vet allikevel ikke kan meddeles, og siden dette eksamenslokalet og denne pennen og disse vaktene ikke eksisterer, kan ingen klandre meg for at jeg leverer dette blanke arket og går hjem og sover litt.

BT:

Ill. Sig. Rudi

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 13/07-95, kl. 17.36 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.