Gøy med Evalett

ARNE STAV

«Unge gjør det - i avlukket», lærer vi av et oppslag i Aftenposten, og med denne fristende muligheten vil myndighetene, med Kommunaldepartementet og kommunepampene i spissen, overtale de unge til å bli med på valgsirkus til høsten. Vi befinner oss med denne kampanjen lysår unna det som før ble sett som gyldighetsnorm for demokratiet - at man kun blir skikket til samfunnsdeltakelse gjennom sin offentlige bruk av fornuft, dette som Kant oppfordret til i Hva er opplysning? - budet om å våge bruke det man i egenskap av potensielt myndig sapiens har fått seg utlevert: bruke hodet, hvilket er annet og mer enn å la sitt potensiale bero på livmor og glans.

Men nå er sant for dyden dette budet til fals og på discount, ikke med tilbud om bedrede forstandsevner - for nå tilbys vågethet i en ganske annen forstand av vårt kongelige departement; det stemmer oss til valg med visse artigheter, en egen kasserabatt i bedet til det yngste velgersegmentet. Det er jo ellers slett bevendt med de unge - fire av ti førstegangsvelgere valgte å sitte hjemme og «dra'n», de moret seg til døde i sofakrokene forrige gang. Så heller lokke dem til valglokalet med sukk og stønn fra avlukkene, by dem på et peepshow fra de to reklamefilmerne Fosheim og Bieler, utsett til oppgaven fordi de antatt kan treffe de unge hjemme, eller nettopp ikke - de skal ha dem til å ta'n helt ut, stemmegivningen, «med sexy stønn og rock'n roll», ta i rik'lig mål den kåtskap som kan mønstres hos den deiliglekre Evalill, bedømt blant annet etter Aftenpostens strenge mål. At borgerplikt «er berre lekkert det», slik er oppskriften på bankers sluttsats etter høstens eggende åpenbaring av de aller yngstes nye rolleideal.

Nå er det jo ikke noe nytt i det å hente plumpe påfunn inn fra popfronten, men at det offentlige lar alle smålige hensyn fare for å «gjøre det» på MTV-nivå, den uartigheten er verdt sitt lille kryss i margen. De gir litt av hvert å tenke på, disse friskere takter, og ikke bare hva Fosheim fremholder overfor avisen: hvor behøvelig det var å få finger'n ut med ganske andre pek enn dem som tas for comme il faut fra forbundet for høy moral. Blant annet går det an å se det hele som symbolsk bekreftelse på at siste spiker'n er godt og vel i kista (eller urnen) til det som engang handlet om et konsensuspreget statsborgerlig prosjekt, målbært ikke minst av sosialdemokratiet i folkeopplysningens og den demokratiske selvmyndighets navn - kort fortalt det å holde noe for helligere enn populær- og lavkulturens tant og fjas. En pekepinn om hva dette 'noe' skulle være, gir en serie omskrivninger visst ingen snart tør ta i munn (det blir å unnsi den rådende markedsliberale ettergivenheten), nemlig en remse dyder som i møll-ett stikkords form ble prist i snakk om folkeskikk, offentlig omdømme, en smule høviskhet: honnørord for en kulturutvikling som gikk på det å skjerpe det formelle og prosedyremessige i kulturen, det som måtte til av ballast og byrde når den skulle fungere etter sitt (klassisk moderne) tilsnitt - å være anlagt på en opplyst, demokratisk offentlighet.

En trenger ikke ha de kulturpessimistiske offentlighetsstudier i bakhodet, for å se at dette lenge har vært en tapt sak, men for at ingen skal være i tvil, kommer kulturoperatørene med sitt valgutspill selv de fattigste i ånden til unnsetning. Dertil kan de åpenbart henregne seg selv, for hva sier ikke en opprømt Randi Dey i Oppland fylkeskommune om de interne prøvelser: - Vi satt oss ned og tenkte: Hva tenker ungdom mellom 18 og 24 år på? Vi ble raskt enige om at dette var en god ide. Det skal litt til for å vekke dagens ungdom med en statlig film når de har 15 TV-kanaler å velge mellom. (Stadigvekk i følge Aftenposten.)

Zipp zapp filibombombom, det er rørende naivt og åpenhjertig, også det at «egentlig dreier jo ikke filmen seg om sex.» (Jenta stønner slik bak forhenget for hun er oppskjørtet av valgets kval, her gjelds det om å få i både pose og være sekk.) Og for å istemme den reføydale dur som departementet og Kommunenes Sentralforbund anslår for å være med på notene (og bakom synger helsevesenet med dets misunnelsesverdig påtrengende plakatskog av artiglekre tissemenner, dem fikk man jo også rett i fleisen av pur interesse for kval, ikke tale om at det var til lyst for noen…) - istemmende burde det jo kreves, også av de andre, tyngre aktørene i det offentlige rommet, at de gir besyv (for ikke å si besex) til den senpuberte trenden som er anima i dagspolitisk språk, samt med gjøgl og markedsføring. Og da måtte man jo spørre: Hvor blir det av partiene?

Umiddelbart å se er dette letteste matchen for vårt KrF, som selv om det i yre tak blir rævkjørt over alt i offentligheten - så mye er den demokratiske respekten for mindretallet verdt - likevel kan slå stort på at det jo er de som får det meste eller beste ut av misjonærstillingen. Og best av alt - det trenger ingen Evalill for å få pes på budskapet, for de har jo allerede en højdare til plebsen: «I misjonen strikker damene strømper og sokker.»

Det var anarkister og beslektede som hadde parolen «Spy i stemmeurnene», den ronket de på helt til den politiske impotensen tok dem. Alt annet ulikt, blir de et sørgelig godt selskap for de politiske kannestøperne i Oslo Dep., for også disse skal måtte se i øynene at deres sølle håndjeger ble et skudd for baugen. Stort større er det nemlig ikke, dette, sett fra sofagruppene på ungdomsrommene, hvor lømlene etter alt å dømme er veltilpasse som det er, med det morrabrød og sirkus de kan stå for selv. Hun vil bli gutert, men det blir ikke den blonde valkyrjen som tar establishmentet skadesløst igjennom høstjakta. At de unge gjør det i avlukkene var imidlertid gildt å få rede på, liksom at det finnes dem som like gjerne gjør det i mamelukkene.

SOSIALDEMOKRATIET: spiker'n er godt og vel i kista (eller urnen) til det som engang handlet om et konsensuspreget statsborgerlig prosjekt - noe helligere enn populær- og lavkulturens tant og fjas. Foto: Scanfoto

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 13/07-95, kl. 17.36 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.