Aung-løslatelsen: Strategisk viktig for militærjuntaen

Løslatelsen av Aung San Suu Kyi garanterer ikke en demokratisk utvikling i Burma. Det er snarere en gjennomtenkt og strategisk viktig symbolhandling som gir militærregimet anledning til å legitimere sin posisjon og trekke til seg utenlandske investorer.

AV ELLEN STOKLAND

At lederen for demokratibevegelsen i Burma nå er løslatt, må ikke tolkes som en kursendring i det burmesiske militærregimets politikk. Regimet fortjener heller ingen anerkjennelse for dette lille skrittet som - tilsynelatende - er tatt i demokratisk retning. Menneskerettighetssituasjonen er fortsatt kritisk og det internasjonale presset må fortsette med uforminsket styrke.

Selv ba Aung San Suu Kyi om forsoning og dialog på pressekonferansen etter løslatelsen.

-Alternativet er total ødeleggelse av landet, sa fredsprisvinneren, som har sittet i husarrest siden 1989. Nå samles de demokratiske kreftene i Burma i all åpenhet for å utarbeide nye strategier.

Ikke så optimistisk

Nyheten om at fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi ble sluppet fri etter seks års husarrest sist mandag, ble mottatt med stor jubel i hele verden. Til tross for at Aung i følge burmesisk lov måtte slippes fri i juli i år, kom den betingelsesløse løslatelsen som en gledelig overraskelse på mange. Leder for Samarbeidsutvalget for Burma, Hallvard Kåre Kuløy, karakteriserer militærjuntaens avgjørelse som en fullstendig kapitulasjon - uten begrunnelse i lovverket.

-Militærregimet er lovstridig, lover de har vedtatt er lovstridig, og de militære har brutt lover før når det har passet for dem, sier Kuløy til Morgenbladet. Han uttrykker stor optimisme med henblikk på fremtiden og tror det i løpet av kort tid vil bli avholdt demokratisk valg - som Aung San Suu Kyi uten tvil vil vinne med overveldende flertall.

Fullt så optimistisk er verken John Peder Egenæs i Amnesty International Norsk Avdeling eller journalist Astor Larsen i Klassekampen.

-Det må en 180 graders vending til for at menneskerettighetssituasjonen i Burma skal bedres, sier Egenæs til Morgenbladet. -Løslatelsen av Aung er bare et lite skritt på veien. Nå må vi kreve at alle samvittighetsfanger slippes fri og at forfølgelse, drap, forsvinninger og tortur opphører.

Ingen trussel lenger

Astor Larsen i Klassekampen mener militærjuntaen nå slipper Aung fri fordi hun ikke lenger anses som noen trussel for regimet. Opposisjonen er smuldret opp den senere tid, geriljagrupper har inngått våpenhvile med styresmaktene og mange opposisjonelle har flyktet fra landet. De asiatiske nabolandene er heller ikke spesielt interessert i at det skjer politiske endringer i Burma. De er såre fornøyd med at burmesiske regjeringsstyrker har fått kontroll over uromomentene langs grensene - samtidig som de tjener godt på den økte økonomiske aktiviteten i området.

Larsen har heller ikke noen tro på at det vil bli noe demokratisk valg i Burma med det første. Styresmaktene arbeider med en ny grunnlov og vil ikke gjennomføre valg før denne er klar - og det kan ta sin tid, tror Larsen. Et av forslagene til den nye grunnloven vil dessuten utelukke at Aung kan bli statsminister, siden hun er gift med en utlending og har bodd lengre tid i utlandet.

Drømmer om Kina

John Peder Egenæs i Amnesty International ser heller ikke bort fra at løslatelsen av Aung San Suu Kyi er et strategisk spill fra burmesiske militærmyndigheters side, et nødvendig kompromiss for å konsolidere juntaens makt og lokke skeptiske investorer til det nye og ekspanderende markedet. Siden 1988 - da Burma faktisk var konkurs - har den økonomiske situasjonen i landet bedret seg betraktelig, mange multinasjonale selskaper har etablert seg, enda flere sitter på gjerdet og venter på det politisk korrekte øyeblikk.

-Det er ikke nå, understreker Egenæs og insisterer på et fortsatt internasjonalt press. Han ser likevel faren for at en rekke investorer kan ha fått den symbolhandling de trenger for å komme inn på banen, samtidig som internasjonal oppmerksomhet kan stilne av. Det vil kunne bidra til en forverret menneskerettighetssituasjon.

-Burma drømmer om å bli et nytt Kina. Stor økonomisk vekst uten å måtte slippe opp politisk, hevder Egenæs. -Også nabolandene ser det hensiktsmessig at den politiske situasjonen i Burma forblir uendret. Det viser ikke minst den militære støtten juntaen har fått av blant andre Thailand og Kina.

Hvor handlekraftig?

Et annet viktig spørsmål som melder seg er hvor stor handlefrihet Aung San Suu Kyi faktisk får. I følge erklæringen hun fikk fra regimets øverste leder, Than Fhwe, er alle restriksjoner på hennes person opphevet og myndighetene ser frem til å samarbeide mot en felles demokratisk fremtid. Men få har tillit til myndighetene og eksil-burmesere i Norge frykter for at Aungs kommende politiske aktivitet vil medføre anklager om lovbrudd og en ny arrestasjon. Og da kan hun risikere en svært langvarig dom, som kollega og partifelle Ma Thida som er dømt til 20 års fengsel for «å ha forstyrret den offentlige ro» gjennom opposisjonell virksomhet.

BT: FALSK TRYGGHET?: Eksil-burmesere i Norge frykter at Aungs kommende politiske aktivitet vil medføre anklager om lovbrudd - og en ny arrestasjon.


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]