[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Kortslutning om dypøkologi

HENRIK B. TSCHUDI

Dypøkologien har politisk anti-humanistiske tendenser og bør kasseres sammen med kommunismer og fascismer, som den er i slekt med. Det er dansken Frederik Stjernfelt som sier dette i en anmeldelse av Luc Ferrys bok Den Nye Økologiske Orden (MB 30.6.95). Anmeldelsen (en hel artikkel i seg selv) serverer også påstander som at «kjærligheten til naturen er et dårlig skjult hat til menneskene.»

Tillat meg en kort kommentar uten selv å ha lest Ferrys bok. For det første har jeg ennå til gode å se noe som helst klartenkt forbindelse mellom, på den ene siden, kommunisme og fascisme, og på den andre siden, dypøkologi. Det er ikke tilstrekkelig med argumenter av typen: Kannibaler spiser kjøtt, Petter spiser kjøtt, følgelig er Petter kannibal.

For det andre er humanisme et snedig ord som kan brukes til mangt. Ordet er særdeles velegnet til å skjule halvtenkte antagelser og til å smykke seg selv med, når man angriper noe man misliker. Uten en omfattende presisering har ordet knapt annen betydning en «menneskelighet», i beste fall hva man selv anser som godt og opphøyet i mennesket. Under dette kan enhver påberope seg nesten hva som helst.

Er dypøkologien anti «det gode» i mennesket? Sludder, etter min mening. Derimot forteller dypøkologien at menneskets omgivelser har en vesentlig annen egenverdi enn de vanligvis blir tillagt. Det er en kortslutning at dette reduserer menneskets egenverdi. Etter mitt skjønn tvert imot - som samspillende i en større naturlig sammenheng får mennesket riktignok større ansvar, men også større muligheter til å utfolde hele sitt enestående menneskeverd.

Dypøkologien er selvsagt ikke anti-humanistisk. Mener Stjernfelt (evt. Ferry) anti-antroposentrisk? I så fall åpner dypøkologien for en samtale om menneskets synspunkter og perspektiver på tilværelsen. At kjærlighet til naturen skulle være uforenlig med kjærlighet til menneskene er nok en kortslutning - denne gang usedvanlig uintelligent (og avslørende kjærlighetsløs).

Det skal være Ferrys avgjørende anklage mot dypøkologien at naturen tildeles rettigheter og egne synspunkter (som i sin tur kan true menneskets frihet og ukrenkelighet). Igjen ganske tøvete. Dypøkologien gir ikke mennesket noen overhøyhet til å foreta slike «tildelinger». Derimot gjenstår motspørsmålet, som blir påtrengende i lys av moderne naturvitenskap: Med hvilken rett tildeler mennesket seg selv en eksklusiv både rett og mulighet til å ha rettigheter og «synspunkter»? Hvor er den filosofiske begrunnelse for at resten av universet er bevisstløst (og dermed presumptivt underlagt menneskets forgodtbefinnende)?

Det er utvilsomt ting å kritisere i dypøkologien. Det skulle bare mangle. Essensen er imidlertid en livsviktig utfordring til oss alle om å utdype vår innsikt og utvide våre perspektiver på oss selv og på sammenhengen med våre omgivelser.

Stjernfelt anmeldelse forteller oss om en inngrodd og ureflektert antroposentrisme, i sitt vesen grensende til herretenkning.

Henrik B. Tschudi er redaktør av magasinet Flux

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 13/07-95, kl. 17.36 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.