For he's a joelly good fellow

Regissøren Joel Schumacher er en avslappet kar, hjelpsom og hyggelig ned til minste detalj, i blikket hans ligger humoren hele tiden på lur.

ESPEN MINEUR SÆTRE

-  Hvem er Batman - din Batman, spør jeg.

-  Han lever et liv om dagen og er noe helt annet om kvelden; jeg tror at en del av det som fascinerer med Batman-skikkelsen er at du ikke helt kan få grepet på ham.

- Se nå på mannen bak masken en gang til, og fortell meg hva slags kar han er.

- Ensom. En person oppslukt av rettferdighet, som vil beskytte de uskyldige, straffe de skyldige, som har integritet, ære, en mann som ikke er glad i å drepe, som forsøker å løse de motivløse voldsproblemene. Han er i konflikt, for enhver som lever et dobbeltliv må skjule en stor del av seg selv for andre. Jeg forsøker å vise nettopp dette i Batman. Når han forelsker seg i Nicole Kidman, og dessuten blir konfrontert med Chris O'Donnell som spiller Robin, ser Batman et speilbilde av hva som hendte med ham selv da han var barn - at foreldrenes død skapte et sinne og en hevnlyst som gjorde ham til Batman. Han bestemmer seg en kort stund for å oppgi Batman-tilværelsen. Konflikten bak masken er tydelig tilstede.

-  Ser du ham som en underdog, eller som den tause helten som først fungerer satt opp mot de prøvelsene The Riddler og Two-Face utsetter ham for?

-  Jeg tror ikke han er underdog, men derimot en taus helt omtrent som sheriffen i gamle westernfilmer. Jeg tror også at Batman tiltrekker seg skurkene; det er mange som gjerne vil vise ham hvem som er sjefen. Du kan sikkert diskutere hvorvidt Batman er god, eller hvorvidt han faktisk virker som en magnet på de slemme.

- Hadde du lyst til, slik en bestemt gruppe av filmens publikum sikkert får, å utvikle Batmans forhold til Robin ut over det vi får se i filmen, ved å skape en slags guttefamilie med Batman, Robin og butleren Alfred, eller var det mer om å gjøre å la ham få etablere et kjærlighetsforhold til Dr. Meridian - hun som forelsker seg i både Batman og Bruce Wayne, hans alter ego?

-  Dette er jo Batmans konflikt. Gjennom hele filmen forventer han å ikke finne en partner; at han skal endre livet sitt på grunn av Dr. Meridian. Mot slutten av filmen innser han at Robin har blitt en viktig del av livet hans, og at de tre faktisk er blitt en ny familie.

-  Batman er en mørk film, men samtidig fargerik. Det får meg til å lure på om det du har gjort er å skape en forkledd populæropera for lerretet: Tilsett musikk, sangere og sett Batman på scenen! Ville ikke det ha kunnet fungere fint?

-  Det er nøyaktig det jeg har forestilt meg. Jeg mente det var riktig for oss å skape en popkulturopera - med tanke på den virkelighetsflukten som finnes i Batman. Det sa jeg til alle som jobbet med filmen. Vi må skape vår egen virkelighet, men samtidig vedkjenne oss at det er teater. Fargene du nevnte, scenene, kostymene, parykkene, sminken, musikken, vitsene - alt er ingredienser i en pop-opera, og dessuten er det mystiske proporsjoner ved Batman, som bare passer inn i en opera, fordi vi ikke ser virkelig liv i Gothams univers. Hele hensikten med en fils virkelighetsoppfatning er å få folk til å føle at de ser virkelige mennesker i en virkelig by som opptatt med å leve de virkelige livene deres. I Batman må du skape operaen, og deretter få folk til å tro at det som skjer innen disse rammene, virkelig skjer.

-  Du lar Batman vise baken sin, noe som kanskje gjør at mange lurer på om filmen først og fremt er laget for menn, mer enn for kvinner og smågutter?

-  Hvorfor skulle Batman ikke være en film for alle sammen? Må du absolutt plukke ut et spesifikt publikum for filmen? Jeg tok med baken til Batman fordi kvinner i Statene alltid snakker om menns rumpeballer, og det ble også kontroversielt. I dont know why! Do you? Det er jo bare moro, en gummidrakt, men bare moro. Første gangen vi viste scenen til publikum klappet og skrek kvinnene blant publikum. Jeg har en seks år gammel gudsønn, den viktigste personen i mitt liv, han er er like stor Batman-fan som jeg er. Jeg tenkte at om jeg kunne lage en Batman-film som han synes var cool, og som jeg synes var cool, så kunne filmen bli noe for alle andre også.

-  Spesialeffektene virker svært naturlige i Batman-filmen din, uten at du man stopper opp underveis i filmen for å si «wow - det var en special effect». Hva var den mest interessante scenen for dere under innspillingen?

-  Et av problemene med spesialeffektene er at du faktisk ikke ser hvordan det hele vil fungere før du har satt alt sammen, så de spennende scenene du ser var det svært møysommelig å skape. Det jeg selv liker best er scenen der Batman er på vei opp på taket hvor Nicole Kidman har skrudd på Bat-lyset. Det du ser er Wall Street i Manhatten lyssatt som i en tegneserie med vår egne statuer og den virkelige Batmobilen i 160 med 70 meter lang flamme spyttende ut bak seg i en ekte New York-gate, så flytter kamera seg oppover til en bro og til en miniatyr-modell av Gotham City med et computeranimert himmel med en animert Bat-lys i seg. Vi kombinerer virkeligheten, modeller, miniatyrer, computergrafikk og animasjon - alt i en eneste bevegelse. Det virker helt naturlig; det viser deg ikke annet enn Gotham City. En møysommelig jobb, men satt sammen - fascinerende. I slutten av filmen der Nicole Kidman og Chris O'Donnell faller ned i sylinderen mens Batman forsøker å fange dem: Alt vi filmet i denne sekvensen tok tid, men resultatet ble meget spennende. Vi hadde det gøy også i virkeligheten, som f.eks. der Jim Carrey ødelegger Bat-hulen. Alt der er Jim, ingen stunt-folk, ikke noe lagt til eller trukket fra. Jeg var engstelig for at han skulle skade seg, men det gjorde han ikke.

-  Synes du ikke at Tommy Lee Jones og Jim Carrey stjeler hele showet fra Val Kilmer?

- Et godt spørsmål. for selvsagt er det film-skurkene, og særlig de i Batman, som får mest oppmerksomhet. Begge stjeler all oppmerksomhet på scenen, og jeg satt dem sammen, noe som i seg selv var skamløst, men jeg jeg koste meg virkelig mens jeg så det de gjorde. Jeg synes likevel at Val er så sterk i rollen som Batman; Nicole så sterk som Dr. Meridian, og Chris O`Donell som Robin at det blir jevnt spill. Jim Carrey i grønn drakt med spørsmålstegn, rosa hår, med hans briljante humor, hans elektrisitet - det vil alltid trekke all oppmerksomhet til seg.

-  Er Batman en voldsfilm?

-  Nei. I tegneserievolden finnes det ikke blod, og noe av det jeg er mest stolt av er at Batman og Robin tar hånd om skurkene til slutt ved å narre dem. De myrder dem ikke.

-  Sirkusscene i filmen var så ekte at jeg nesten kunne lukte sagfilsen. Hvorledes får du til noe slikt i en film?

-  Jeg takker deg på vegne av de tusen menneskene som jobbet med Batman, for jeg laget ikke filmen alene. Først skapte vi scenografien med to to store bronsemennene som holdt oppe det sort- hvite teltet - en unik setting, spør du meg - så satt jeg inn de store japanske Koto-trommene mens vi lot gullmalte muskelmenn slå løs på trommene. Det å slå på trommer er noe stammer gjør, noe svært grunnleggende spennende. De fantastiske trapesartistene som spilte Dick Graysons familie hadde usedvanlig fargerike kostymer. Den første scenen der alle som er med i filmen opptrer samtidig er nettopp den i sirkuset - Val og Nicole blant publikum, Chris i trapesen, Tommy Lee Jones overtar showet og Jim Carrey ser showet på fjernsyn hjemme. Alle jobber sammen. I denne scenen finner du skremmende og følelsesladde slag som er helt vesentlig for filmen, fordi alles skjebne endres akkurat her. All magien i denne scenen ville ikke kommet til uttrykk om ikke den emosjonelle delen også var der.

-  Kan du ikke gjenkjenne litt vel mye av Jim Carreys innsats i filmer som Ace Ventura, The Mask og Dum og dummere i rolleprestasjoen hans som The Riddler?

- Det samme gjelder enhver stor kunstner. Når du ser dem, samme hva de gjør, ser du totalsummen av alle talentene de har. Ser du Jack Nicholson ser du det du liker og forventer at han skal gjøre. Du ser det samme i enhver av dine favorittfilmtjerner. Jeg har aldri jobbet med noen som har jobbet mer enn Jim, og jeg synes psykopaten han skapte i begynnelsen av filmen var svært forfriskende. Han rolletolkning er ny, jeg har aldri sett ham spille ond før. Jeg synes han er ganske skremmende og morsom samtidig - noe som er svært vanskelig å få til. I Statene er det slik at komikere ikke blir sett på som store skuespillere, til tross for at det er vanskelig å lykkes som komiker. Jeg tror det Jim gjør faktisk er mye vanskeligere, fordi han agerer med hver eneste pore av kroppen. Hvis ikke det er skuespilleri, da vet ikke jeg hva som skulle være det.

-  Chris O`Donells sensualitet gjør ham til et villig objekt for Batman. Derfor lurer jeg litt på den løse tråden i filmen etter at Chris kysser piken han redder da han har tyvlånt Batmobilen?

-  Hvorfor hun ikke kom tilbake? Kanskje hun kommer tilbake i oppfølgerfilmen, men øyeblikket når hun spør om Batman noensinne kysser en pike elsker jeg! Tradisjonelt skulle jo Robin være en naiv, ganske uskyldig liten plageånd. I vår Batman ser jeg ham anderledes, fordi ungdom i våre dager er svært komplekse individer og lever i en svært kompleks verden. Jeg synes det var viktig at vår Robin fikk den sensualiteten du nevnte, men også integriteten, æren, holdningen, sinnet som mange unge har i dag. Chris «fiksa det bra». Jeg skal hilse Rebecca Buddy fra deg, hun er en svært vakker skuespillerinne.

- Hvorfor er amerikanske filmhelter er så naive for tiden?

- Publikum er en svært komplisert og sammensatt masse; de aksepterer alle slags helter. Jeg tror langt fra at Forrest Gump en en dum undermåler; jeg tror Forrest Gump var uskyldig på mange plan, og i boken var han hovedsaklig en tilbakestående individ. Jeg mener Forrest Gump faktisk var den smarteste personen i Forrest Gump. Jeg vet det ble skrevet mye om fordummingen av Amerika etter Forrest Gump og Dum og dummere ble suksesser, men filmene er jo ikke annet enn underholdning. Filmer som blir populære blir tillagt for stor betydning, som om de skulle representere portrettet av en hel nasjon. Av og til ønsker folk bare å more seg.

- Var det derfor du utstyrte Batman-drakten med brystvorter?

-  Jeg visste ikke at brystvorter på Batman-drakten skulle fremstå som noe kontroversielt. De nye Bat-draktene er basert på fotografier av greske statuer og anatomisk tegninger av perfekte kropper. Vi laget perfekte armer, perfekt alt sammen, så jeg trodde knapt noen skulle legge merke til brystvortene. Jeg ønsker bare at mine foreldre hadde vært i live, slik at de hadde kunnet oppleve sin sønn bli berømt som: Han som utstyrte Bat-drakten med brystvorter.

BT:

BATMAN-REGISSØREN: - Jeg visste ikke at rumpeballer var så kontroversielt…

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 13/07-95, kl. 17.36 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.