Fem dager i Danmark

Den 25. Roskilde Festivalen var som den skulle være: Vanvittig mye mennesker og nesten like mange band.

AV MORTEN ABRAHAMSEN

Som de fleste sikkert har fått med seg var Roskilde Festivalen '95 utsolgt; det er første gang noe slikt har skjedd i festivalens 25-årige historie. I år gikk man tidlig ut og presiserte at 90 000 billetter var alt som ble lagt ut - uansett. Dette medførte at folk kjøpte tidligere enn normalt, og vips: utsolgt et par uker før det hele satte igang.

De som normalt drar ned på impuls valgte dermed stort sett å holde seg hjemme, ifølge festivalledelsen var det ikke mer enn rundt 500 som kom til billettluken for å kjøpe, de måtte vende slukøret hjem med all bagasjen, eller de kunne kjøpe svartebørsbiletter for den nette sum av 2500,- (utsalgsprisen er snaue 700,-).

Telt

I år kom folk tidligere ned enn noen gang, alle hadde jo minst to uker å planlegge greia på. Selfølgelig er det ønskelig å bo nærmest mulig en av inngangene til selve konsertområdet - kortere vei til mat og musikk, og sist, men definitivt ikke minst, kortere vei hjem etter konsertene, på vinglete bein i mørket. Det aller gunstigste er den midterste inngangen, den som peker mot hovedscenen, den Orange, ikke nødvendigvis fordi de beste bandene spiller der, men fordi årets utvidelse gjør at det er midt mellom de ytterste scenene, Rød og Grønn.

Erfaringsmessig er tirsdag tidlig nok til å få en teltplass som ikke er mer enn fem minutter unna inngangen til Orange Scene, selv med et relativt stort telt. Det er en fordel å komme i daglys slik at man kan se inn i klyngene av telt og finne plasser hvor sjansen er liten for å få en drita svenske over teltet, da er det også mindre mulighet for at én av mange tyver kommer på besøk mens man arbeider med sin komasøvn.

Slik var det ikke i år, tirsdag kveld var det pakka, og vi kom frem senere enn planlagt, rett etter mørkets frembrudd, fordi bilen hadde mistet bremsene allerede ved Bislett: vi måtte finne en ny. Resultatet ble en teltplass langt ned i spissen mot jernbanen…minst et kvarters fottur til konsertområdet.

Sånt er det lite å gjøre med. Vi hadde et ganske svært telt - type campingtelt anno 1973 i brunt og gult - og et problem åpenbarte seg; vi hadde glemt vinkeljernene som kobler sammen vegg- og takstenger. Det var bare å sette seg oppå teltduken med Carlsbergkassen fra Service Kiosk i Roskilde by, det eneste stedet som garantert selger øl klokken elleve om kvelden, og utsette teltproblememe til dagen etter - været var jo bra.

Planlegging

Med de omtrent 150 band og DJer fordelt på syv scener blir den festivaltimeplanen man får ved inngangen en nødvendighet; den første kvelden går som regel med til en halvhjertet form for planlegging av hvor man skal være til enhver tid. For det er virkelig mange band for enhver smak. Etter en gjennomgang av de forskjellige konsertene oppdager man gjerne at man vil se noe sånt som 40 band, noe som både er umulig og meningsløst - det ville medføre fire dagers sprinting fra scene til scene, og det er relativt store avstander det er snakk om. Likevel er denne planleggingnen et viktig rituale, som gir den første smaken av festival, på lik linje med den første slurken av en lunken dansk øl.

Onsdag

Er dagen før dagen, mange benytter den til en shopping i Christianina - som har festivalpriser på sine varer - og en fottur på Strøget. Så mye annet er det egentlig ikke å foreta seg, konsertområdet åpner et par timer før konsertene dagen etter, så man må henge rundt på teltområdet. For de som har lagt igjen penger i Fristaden kan det være greit å få med seg at det gjerne er politikontroll ved innkjøringen til festivalparkeringen, men det er ikke noe problem: bare la en gå ut av bilen femti meter før med godsakene; det er kø inn på parkeringen så det blir ikke noe stress. Vi kjøpte noe tape og tråd, og fikk hengt opp deler av teltet - som kjapt fikk tilnavnet <I>Dusjforhenget<I>.

17.30. torsdag, iii-ha!

Etter et par dager på teltområdet gir det en fet følelse å gå inn porten, sniffe inn lukten fra de utallige fast-food bodene, kjøpe den første øllen i plastbeger og en saftig burger i boden til Roskilde Skiklub, se ennå ganske velstelte jenter i hot-pants eller miniskjørt i ettermiddagssolen, og høre trommene til åpningsbandet Les Tambours Du Bronx i bakgrunnen.

Konsertene

Den vanligste måten å takle den voldsomme mengden konserter på er å møte opp fra starten på de bandene man aller helst vil se, for så å rusle videre hvis det er kjedelig, eller bli stående i motsatt tilfelle. Noen konserter slenger man innom for å sjekke ut noe man ikke kjenner, loke litt rundt, gå videre, kanskje forbi utescenen Orange, se et par låter av bandet som er på mens man er på vei til det Grønne teltet. Noen småjogger mellom teltene for å få med seg mest mulig, andre tar det mer makelig og henger utenfor teltene mens de lytter til det som skjer på innsiden. Det finnes 90 000 måter å takle Rosklide Festivalen på, men én ting mange gjør er å sette en hake i tidsplanen ved de bandene de har sett - selv en edru person vil ha problemer med huske alt etter fire dager - på min lapp ble det tyve haker, hvor åtte var konserter i sin helhet.

- Så du noe bra i dag?

Er et spørsmål som alltid dukker opp på nachspielet ved teltet, og hver dag har alle sett noe bra. For meg var de beste opplevelsene Veruca Salt, Supergrass, NOFX, Sick of it All og Weezer. Om dette strides alltid de lærde, for det er naturligvis mange variabler som spiller inn; jeg tok av da NOFX startet konserten med å si: «Bob Dylan sucks!», mens andre jeg hørte om dro hjem etter å ha hørt Dylan: «det var umulig å se noe bedre» og dermed like greit å dra hjem. Det kan tilføyes at de samme menneskene begynte å grine da de så Page & Plant, det ble nesten for stort for dem å se de <I>gamle<I> Led Zep gutta…dem om det.

Skuffelser

Visse band knyttes det store forventninger til, innfris ikke disse blir det naturligvis nedtur. Jeg hadde sett frem til Urge Overkill og var spent på hvordan de ville være live. Det viste seg at de var ekstremt uinspirerte samtidig som de for det meste spilte låter fra sitt nye album som ikke har kommet ut ennå, gjenkjennelseseffekten ble dermed minimal. Et annet band som heller ikke innfridde forventningene var Offspring. I Oslo i vår var det gøy og tilsynelatende spontant, men de leverte nøyaktig samme settet en gang til med de samme improvisasjonene - ikke så veldig imponerende. I den mer patetiske avdelingen gjorde særlig Body Count & Ice T en god jobb; veldig tøffe, veldig pretensiøse. Og Van Halen da, jeg har bare en ting å si: «Hvem kan digge dem i 1995?»

Hvis noen noengang har trodd at backstage er himmelen, glem det: Øllen er dyrere der og området består hovedsaklig av lagerhaller. Jeg så Mike fra NOFX der, men det var ikke nok til å innfri eventuelle forventninger om himmel.

Sliten!

Etter at konsertene er over ved 23-tiden søndag hersker det en viss dommedagsstemning: inne på konsertområdet begyner folk å spille sambarytmer på alt som finnes av metall, mens teltområdet forvandles til total-trash-mayhem hvor grupper av mennesker går rundt og moser tilfeldige telt med trestokker. Teltvold! Jeg så faktisk noen fyre opp sitt eget telt inkludert soveposer og resten av innboet.

På mandag er det bare å komme seg hjem: det stinker piss og brent plast Men det er hardt: telt og pikk-pakk skal til bilen, og det er langt og tungt. Turen hjem er et helvete hvor man hallusinerer om varme dusjer.

1: Roskildes bibel

2: Av en eller annen gir Page & Plant seg aldri

3: …eh…hvor var teltet, sa du?


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]