[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Kunstneren avlegs

Kjartan Slettemark om kunstsystemet.

AV BJØNNULV EVENRUD

Sirkus Slettemark er i byen [[Eth]] om det da ikke har vært her hele tiden. Slettemark som kunstner og person kan neppe likestilles med mediasirkuset eller de lokale arrangørenes pretensjoner. Utifra en ekstrem kunstnerisk praksis gjennom tredve år, har Slettemark et enormt erfaringsmateriale i forhold til det profesjonelle kunstsystemet og dets utvikling i Skandinavia. En kunstner hvis produksjon først og fremst er av kunsthistorisk verdi.

[[Eth]] Hvordan mener du kunstinstitusjonen har utviklet seg i den tiden du har vært aktiv som kunstner?

[[Eth]] Den er blitt gjennombyråkratisert. Kuratorene er blitt innvolvert i kunstutdannelsen og det har medført at studentene ikke lenger har den arbeidsroen de trenger for å utvikle seg som kunstnere. Istedet for den ro og kontemplasjon som preget min utdannelse, er det blitt en overveldende fokusering på trender, [[Eth]] hva som er «inne» og «ute» i øyeblikket. Jeg tegnet akt hver dag i tre år på akademiet i Stockholm under Stig Marklund, [[Eth]] en undervisning som var blottet for resultatfokusering. Jeg fikk tid og ro til å utvikle mitt eget forhold til modell og tegning. Dette er en type fordypning som ikke lenger finnes i kunstutdannelsen.

[[Eth]] Spissformulert: Hvordan tenker en museumsansvarlig?

[[Eth]] En kurator er en person med en mengde innlært kunnskap, uten at den er opplevd.

[[Eth]] Så du mener at en kurator burde tegne akt i tre år?

[[Eth]] Javisst.

[[Eth]] Hvordan forholder du deg til kunstsystemet?

[[Eth]] Kunstneren bør være i sentrum. Man bør lytte til kunstneren, men i kunststystemet er det omvendt: det er kunstneren som må bøye seg for i det hele tatt å finnes til.

[[Eth]] Så dette er igjen knyttet til utdanningen?

[[Eth]] Ja, det viktigste [[Eth]] fordypning [[Eth]] finnes ikke i utdannelsen. Man tror man som student må lytte til en «erfaring» som ikker er noen virkelig erfaring.

[[Eth]] Kunstutdannelsen er alltså blitt mer tilpasset museenes krav?

[[Eth]] Akkurat.

[[Eth]] Hva er så museenes målsetting?

[[Eth]] Det er staten som styrer museenes målsetting.

[[Eth]] Staten?

[[Eth]] Staten vil være den samme. Jeg har ingen underbygging for å si dette, men jeg tror det kan bevises. Folk har en idŽ om hva som er kunst, men ideen har blitt presset på folk. Man burde gi enhver mulighet til å ha et forhold til kunsten. Det finnes mange uutforskede hull mellom kunsten og publikum, og dette burde museene interessere seg for. Slik det er nå blir opplevelsene trykket ned over hodet på folk. Istedet burde man stå å intervjue folk når de kom ut av utstillingene. Det burde være en større nærhet til den skapende prosessen, men kunstnere er jo egentlig et problem for dette systemet. [[Eth]] Stipendene er en nåde, et bevis for den kunstinteressen som ikke finnes.

[[Eth]] Tror du kunstinstitusjonen eventuelt vil gjøre seg av med kunstnerne?

[[Eth]] Ja, absolutt!

[[Eth]] Når?

[[Eth]] Det er på full fart til å skje.

[[Eth]] Du har stadig vekk referert til «kunsten». Hva er din kunstdefinisjon?

[[Eth]] Man må følge kunsten.

[[Eth]] Et tomt begrep?

[[Eth]] Ja nettopp, men som må fylles med liv!

[[Eth]] På din utstilling har du portrettert en rekke norske kjendiser og kunstprofesjonelle. Hvilke portrett liker du selv best?

[[Eth]] Karin Blehr. Hun skrev noe med at kunstnerlønnens intensjon var at den ble gitt til eksperimenterende kunstnere. - En fantastisk vakker kvinne.

BT:

KJARTAN SLETTEMARK: Man burde stå å intervjue folk når de kom ut av utstillingene. Her med Jan ke Petterson (høyre). Foto: Evenrud.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 13/07-95, kl. 17.35 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.